Det har gått mer enn to måneder siden Donald Trump ble valgt til USAs 45. president. Barack Obamas håpefulle formodning om at presidentembetets alvor ville synke inn over også den 45. presidenten, har så langt ikke slått til. Alt tyder på at Trump fortsatt er twitter-pøbelen som ikke tåler noen form for kritikk, og derfor slår hardt og umiddelbart ned på den. Og alt tyder på at han fortsatt har et veldig fleksibelt forhold til sannheten. Resten er fortsatt ren gjetning. For alvoret begynner nå.
Hvem er så denne eiendomsmogulen fra New York, som har gått konkurs fire ganger på dumdristige satsinger, og som har snudd amerikansk politikk på hodet allerede før han tiltrer? Han er først og fremst seg selv. Og seg selv nok. Der Spiegel tar mannen på kornet: «Ingen elsker den 45. presidenten like mye som Donald Trump».
En av Donald Trumps bøker har tittelen: «Think Big and Kick Ass», altså: «Tenk stort og gi folk et spark i ræva». Tittelen er en måte å oppsummere mannens liv på. At han tenker stort – først og fremst om seg selv – er det ingen tvil om. At han har stor glede av å sparke folk i ræva er det heller ingen tvil om. Dette har han drevet med hele livet, og driver fortsatt med, også etter valget 8. november.
Seinest i forrige uke da han fikk kritikk av Meryl Streep for å ha mobbet en journalist i New York Times fordi han har et handicap. Trump svarte på direkten – på Twitter – med å skrive at Streep er en av de mest overvurderte skuespillerne i Hollywood, og at han slett ikke hadde mobbet journalisten. Reaksjonsmønsteret til Trump er velkjent. Først benekte faktum – at han mobbet journalisten. Så skrive dritt om den som kritiserer ham – Streep. Og i intervjuet med The Times sist helg reflekterte Trump om sin tvitring, og sa han hadde tenkt å legge den på hylla som president, men at han nå hadde ombestemt seg, fordi pressen er «uærlig – så uærlig» mot ham.
Den lett lett-krenkede Trumps tvitring er selsom nok. Men likevel bare et symptom på noe som kan være mye mer alvorlig. Når amerikansk etterretning sier at det er den russiske regjeringen som har brutt seg inn i Det demokratiske partiets dataanlegg, og etterretningen legger fram dokumenter som tyder på at russisk etterretning har avslørende materiale om Trump, så dreier ikke dette seg – i Trumps hode – om nasjonens sikkerhet. Det dreier seg om ham – Trump. «Veldig urettferdig – en heksejakt», var Trumps reaksjon på Twitter. I samme slengen spurte han om han levde i nazi Tyskland, så krenket var han. Trump er presidenten som er mye større enn sitt land.
Personlighetsforstyrrelsen narsissist har blitt brukt om Trump. Harvard-professoren Howard Gardner kaller Trump «oppsiktsvekkende narsissistisk», og en kollega bruker videoer av Trump i undervisningen for å beskrive fenomenet. Narsissisme dreier seg blant annet om et sykelig behov for oppmerksomhet, total mangel på empati, grotesk selvskryt, og at vedkommende er ute av stand til å ta kritikk.
Forsking viser at den ekstreme narsissisten er så avhengig av oppmerksomhet og beundring at de ofte ljuger for å få det. At de er så overbeviste om sin egen fortreffelighet at de ikke er istand til å føle anger. For narsissisten er innrømmelse av feil et nederlag de knapt kan bære. Trump har ifølge sine biografer knapt noen gang innrømmet feil – også konkursene viser hans geni, mener han – eller bedt noen om unnskyldning.
Har vi ham nå? USAs 45. president.