Nargis er 16 år og bor på landsbygda i Bangladesh. Hun ble mor som 14-åring, er gift og bor med mannen og svigerfamilien. Nargis’ foreldre hadde ikke lenger råd til å ta vare på henne og ble tvunget til å gifte henne bort. Bangladesh er et av de landene i verden med høyest andel jenter som gifter seg før de blir 15 år, og over halvparten av jentene i landet gifter seg før de blir 18 år.
Når jentene gifter seg, forventes de å føde barn – i Bangladesh skjer ni av ti tenåringsgraviditeter innen ekteskap. Mange av jentene må slutte på skolen for å ta seg av hus og hjem eller for å livnære seg. Nargis arbeider i dag i en klesfabrikk. Selv fikk hun skolegang frem til 8. klasse og hadde en drøm om å bli advokat.
Nargis er en av 12 jenter fra seks land som portretteres i fotoutstillingen #Childmothers under Arendalsuka. Jentene har til felles at de alle har fått barn før de selv fylte 15 år. Utstillingen retter søkelys mot hvordan det å få barn så tidlig påvirker jentenes livssituasjon, helse og framtidsutsikter. Bildene er tatt av den prisvinnende, nederlandske fotografen Pieter ten Hoopen og støttet av Plan International og UNFPA (FNs befolkningsfond).
Vis mer
Det anslås at rundt to millioner jenter hvert år føder barn før de er femten år. Dette innebærer at nærmere 5.500 jenter per dag går fra selv å være barn til å bli foreldre. Tar man med jenter opptil 18 år, så er tallet enda høyere. Jenter i så ung alder er ikke ferdig utviklet, og har stor risiko for komplikasjoner og dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel. I tillegg er jentene «usynlige» i global og nasjonal statistikk – hvor man ofte kun referer til «kvinner i reproduktiv alder» – alderskategorien 15-49 år. Denne usynliggjøringen i statistikken medfører også at de yngste mødrene dermed også blir usynlige når tiltak iverksettes og innsatser utformes.
Verden anerkjenner i stadig større grad viktigheten av å sikre rettighetene til jenter. Det reflekterer de nye bærekraftsmålene. Nå er tiden inne for å bygge mer oppunder og fremme den bevegelsen for jenters rettigheter som har kommet til syne de siste årene. Vi må bli enda mer utålmodige med å skape endring – og sikre at alle barn, både jenter og gutter, får den utdanningen de trenger, blir hørt og får lov til å være barn og ungdom uten å tvinges inn i voksne roller altfor tidlig. Vi må fortsette å vise frem for verden hvordan jenter blir nektet de grunnleggende rettighetene.
For at jenter skal kunne forbedre sitt eget liv er det avgjørende at de får muligheter og selvtillit. Også slik kan jentene bidra til å skape utvikling i videre forstand.
Maya er 16 år og bor i Dolakha i Nepal. Hun er allerede mor og kone. Men Maya har fått hjelp til å komme tilbake til skolen, takket være et tilrettelagt opplegg for jenter mellom 12-18 år. Av de 22 jentene i Mayas gruppe er halvparten gift. Noen er gravide, mens andre er blitt mødre allerede. I slutten av mars i år tok Maya de avsluttende skoleeksamenene. Nå håper hun å fortsette videre til høyere utdanning. Hun vet det vil være vanskeligere som ung og gift jente med barn. Hun bruker også erfaringen sin til å oppmuntre og støtte andre yngre jenter: – Som jente møter du mange hindre, men det er bedre å fokusere på egne mål og få fullført skolegangen, sier Maya.
Hennes historie viser hvordan jenter selv kan endre situasjonen sin, med litt tilrettelegging. Vi må fokusere på den kraften som bor i jenter, i stedet for den vanskelige situasjonen som mange jenter står i. Ved å gi jenter mulighet til å lære, lede og medbestemme, vil de kunne være viktige ressurser for seg og sine familier.
Framskritt skjer i dag så altfor sakte delvis fordi vi mangler data for å spore utvikling. Det finnes ingen pålitelige tall i verden i dag på jenter under 15 år som blir gravide, som må slutte skolen på grunn av ekteskap, graviditet eller seksuell vold. Millioner av jenter er derfor usynlige for verden. Reelle data om jenters situasjon vil gjøre oss i stand til å se hvor fort det går fremover i kampen mot barneekteskap, arbeidet for likestilling i videregående opplæring, avskaffelse av kjønnslemlestelse og å sikre at jenter har samme mulighet til arbeid som gutter.
Derfor har Plan International, i samarbeid med andre ledende organisasjoner innen utviklingsarbeid og privat sektor, etablert et nytt verktøy for datainnsamling og analyse. Slik vil vi kunne overvåke fremdriften i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Målet med initiativet EqualMeasures2030. org er å koble data og evidense med bevisstgjøring og påvirkningsarbeid for å sikre at beslutningstakere blir ansvarliggjort for å levere på forpliktelsene i FNs bærekraftsmål om å oppnå likestilling for kvinner og jenter.
Vi trenger løsninger som skaper utvikling for alle, og på veien må vi bygge videre på de eksisterende prosjektene – den typen som gav Maya et bedre liv. Målet med Equal Measures 2030 er å kartlegge og gi økt tilgang til kvalitetsdata og kunnskap om unge jenters situasjon, slik som Nargis. På denne måten vil vi kunne synliggjøre jentene, gi dem en stemme og gjennom målrettet innsats bidra til at de får bygget selvtilliten og ferdighetene sine til selv å skape fremskritt og endring. Dette vil ikke bare gi jentene det gjelder et bedre liv, men også sørge for at bærekraftsmålene oppnår reell utvikling.