(Dagbladet): Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener vi måler fattigdom og ulikhet feil. Han ønsker å ta med verdien av offentlige ytelser i regnestykket. Da blir langt færre nordmenn liggende under fattigdomsgrensa.
- Vi skal passe oss for å bedrive regneøvelser for å få folks problemer til å forsvinne på papiret. Det er dypt umoralsk. Men å inkludere verdien av offentlige ytelser i ulikhetsstatistikken vil gi et riktigere bilde av ulikheten i Norge i dag, sier han til Dagbladet.
I Norge i dag er man fattig dersom inntekten utgjør 60 prosent eller mindre av medianinntekten i landet forøvrig. Verdien av de offentlige tjenestene man mottar – som barnehage, skole, eldreomsorg eller helse – tas derimot ikke med i beregningen.
Fattigdommen halveres
Forskning fra SSB viser at fattigdommen i Norge omtrent halveres dersom man tar med offentlige ytelser i statistikken. Ulikheten i det norske samfunnet går også kraftig ned ved å føre statistikken på denne måten, bekrefter forskninga.
Ifølge Røe Isaksen – Høyres tidligere arbeids- og sosialpolitiske talsmann – er det to viktige grunner til at vi bør ta høyde for offentlige ytelser i fattigdomsstatistikken: 1) Vi får ikke det riktige bildet av hvor stor fattigdom og ulikhet Norge faktisk har. 2) Folket får ikke med seg hvor mye regjeringa gjør for å redusere forskjellene mellom Ola og Kari Nordmann.
- Når regjeringa gir en aleneforsørger redusert barnehagepris, som vi har gjort, så slår ikke det inn på fattigdomsstatistikken i det hele tatt, sier kunnskapsministeren.
Pengeblind venstreside
Røe Isaksen mener derfor regjeringa ved nærmere bokettersyn fører en langt mer sosialt rettferdig politikk enn ved første øyekast. Han nevner brukerstyrt personlig assistent, gratis kjernetid i barnehagen og et løft for psykisk helse som tiltak hvor regjeringa motvirker ulikhet.
- Mange av tiltakene vi har gjennomført i regjering slår ikke inn på ulikhetsstatistikken slik venstresida regner på det, sier Røe Isaksen.
Regjeringa er som kjent heftig kritisert for å gi landets rikeste store skattelettelser. Både Arbeiderpartiet og SV har gjentatte ganger refset regjeringa for å føre en politikk som øker forskjellene i Norge.
Røe Isaksen mener kritikken hviler på et feilaktig grunnlag og mener Ap og SV egentlig vet bedre.
- Det overrasker meg at venstresida, som før var så opptatt av å se verdien av offentlige ytelser, nå virker til å stirre seg blinde lønnsstatistikken. De er tydeligvis mindre opptatt av å se at mye av ulikheten og fattigdommen i Norge blir borte når man tar med offentlige ytelser i regnestykket, sier Røe Isaksen.
Færre fattige, mindre ulikhet
SSB-forsker Rolf Aaberge har selv forsket på effekten av offentlige ytelser på fattigdom i Norge. Hans sier effekten er betydelig. I årevis har han også ønsket å inkludere offentlige ytelser i fattigdomsberegninger.
- Ulikheten blir mindre, og fattigdommen omtrent halvvert, når vi tar med verdien av de store offentlige tjenestene som barnehage, skole og pleie- og omsorg til eldre, sier han.
Dagens offisielle statistikk fokuserer utelukkende på inntekt. Det mener Aaberge gir et ufullstendig bilde av fordelingen av økonomisk velferd, siden befolkningen også nyter godt at offentlige tjenester.
- Pengene folk betaler i skatt kommer jo tilbake i form av tjenester. Det bør tas med for å se det fulle bildet, sier han.
Gammel idé
Den såkalte GINI-koeffisienten, som måler ulikhet i Norge, synker også betraktelig når offentlige tjenester inkluderes i regnestykket. I 2009 gikk GINI ned fra 0,232 til 0,180 når Aaberge og kollegene Langørgen og Lindgren inkluderte verdien av offentlige ytelser.
- Og det er en veldig klar nedgang. Svært merkbar, kommenterer Aaberge.
I 2013 tok daværende arbeids- og sosialminister Anniken Huitfeldt (Ap) til orde for å endre fattigdoms- og ulikhetsmålene i den retning Røe Isaksen også ønsker seg.
Men etter Arbeidepartiet samme år havnet i opposisjon, er det blitt påfallende stille fra partiet, ifølge Røe Isaksen.
- Det var en god idé da og det er en god idé nå, kommenterer han.
SV-pekefinger
SV-topp Kari Elisabeth Kaski mener også det er på tide at verdien av offentlige ytelser inkluderes i ulikhetsmålene i Norge.
- Men det er feil når Røe Isaksen sier regjeringa har gjort mye for å redusere ulikhetene. Det har gjennomført en rekke kutt som svekker de svakeste i samfunnet, i tillegg til å gi skatteletter til de rikeste, sier hun og legger til:
- Konsekvensen er at vi på sikt vil få økte forskjeller i Norge som følge av denne regjeringa, hevder hun.
Kaski advarer også mot å tro fattigdommen virkelig blir redusert dersom Røe Isaksen og Aaberge får det som de vil.
- Folk har akkurat like mye – eller like lite – penger som før, sier Kaski.
