(Dagbladet): Kort tid etter at Raymond Johansen (Ap) tok over styringen i Oslo med sitt eget byråd, holdt han en tale til topplederne i kommunen.
Foredraget hadde tittelen «forventninger til åpenhetskultur i Oslo kommune»:
«Åpenhet og ytringsfrihet handler også om kompetanse. Om å stadig bli bedre. Da må vi ha kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer. Og å være åpen om hva som ikke fungerer», uttalte Johansen.
«Positivt omdømme»
Nå viser det seg at Renovasjonsetaten bare måneder etter, den 3. februar 2016, lagde en prosedyre for hvordan ansatte skal opptre når de kontaktes av journalister.
Vis mer
Men fakta-formidling om hvordan ting fungerer er ikke hovedmålet i etatens «Prosedyre for mediehenvendelser», som Dagbladet har fått innsyn i.
Det overordnede målet for all kontakt med mediene er ifølge prosedyren: «Å sikre et positivt omdømme for Renovasjonsetaten».
Les medie-reglene her
(Dagbladet har valgt å sladde navn på tidligere ansatte i dokumentet).
Ukjent for byrådsleder
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) var ikke kjent med Renovasjonsetatens medieregler da Dagbladet kontakt fredag ettermiddag.
- Dette er ukjent for meg, skriver Johansen i en tekstmelding til Dagbladet. Han understreker:
- Vi forutsetter at Oslo kommunes virksomheter følger opp de politiske målsetningene byrådet har om åpenhet.
Skal varsles om «vinkling»
Søppelkrisa har gitt Renovasjonsetaten i Oslo kommune massiv og kritisk omtale i mediene.
Dagbladet har blant annet omtalt hvordan rot med mistede nøkler stanser søppeltømmingen og vist frem over 31 000 søppelklagene som er kommet inn i et søkbart, interaktivt kart.
Saken fikk en dramatisk vending da Renovasjonsetatens direktør i forrige uke måtte gå etter press fra Oslo-byrådet.
Ifølge etatens prosedyre skal byrådsavdelingen for miljø og samferdsel varsles om alle mediehenvendelser og mulige oppslag i avisene.
«Også om mulig hva slags vinkling saken kan få», heter det der.
- Kan skape stor usikkerhet
Renovasjonsetatens medieregler angir dessuten regler som regulerer de ansattes samtaler med pressen. Alle skal ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen hvis de blir kontaktet med en journalist for å bli enige om hvem som håndterer saken, framgår det av prosedyren.
Renovasjonsetatens medieregler vekker nå oppsikt blant eksperter på ytringsfrihet.
- Det viktigste for Renovasjonsetaten er altså ikke å bidra til en åpen og offentlig opplyst samtale slik Grunnloven krever. Nei, det er å sikre et positivt omdømme! utbryter Anine Kierulf, forsker Anine Kierulf ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
Birthe Eriksen, advokat i Guide Advokat DA, reagerer også på mediereglementet:
- Utfordringen med den fremlagte rutinen, er at den ikke sier helt klart at den kun regulerer ytringer på arbeidsgivers vegne. Det kan skape stor usikkerhet for de ansatte, i verste fall heve den faktiske terskelen for de ansattes tilbøyelighet til å ytre seg og varsle om kritikkverdige forhold, sier hun.
De to er blant landets fremste eksperter på ytringsfrihet, og tar nå til orde for at Renovasjonsetaten må gjennomgå sitt reglement.
- Vitner om mistillit
Kierulf mener reglementet i praksis ikke bare begrenser ytringsfriheten til Renovasjonsetatens ansatte, men også begrenser den offentlige samtalen.
Vis mer
- Reglement som dette fratar samfunnet faglige ytringer som vi ellers kunne fått, og burde hatt. Konsekvensen er rett og slett at ansatte holder munn om mye mer enn det de egentlig burde holde munn om, mener Kierulf.
- For å ha en åpen og offentlig samtale må man ha tilgang til faktaopplysninger fra ulike medarbeideres arbeidsområder. Ifølge reglene kan alle gi faktaopplysninger, men likevel understrekes det at det er viktig at «rett person» uttaler seg, sier hun videre.
- Hvordan tolker du den formuleringen?
- Det tolker jeg som at man fratar fagpersoner retten til å snakke med pressen, og i stedet sier man at alt skal kanaliseres via kommunikasjonsavdelingen. Dette vitner om en mistillit til egne medarbeidere, sier Kierulf.
Både Eriksen og Kierulf understreker at offentlige ansatte har stor grad av ytringsfrihet, så lenge man uttaler seg på egne – og ikke arbeidsgiverens – vegne.
De to mener nå at Renovasjonsetaten bør gjennomgå rutinen.
- Rutinen burde være helt klar på hva den regulerer og hva den ikke regulerer. Arbeidstakers ytringsfrihet eller varslingsrett kan ikke innskrenkes, verken i avtale eller reglement, sier Eriksen.
- Målet er ikke munnkurv
- Vi har forståelse for at formålet med retningslinjene, det med å skape et godt omdømme, kan misforstås, sier kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten, Tone Dalen til Dagbladet. Hun avviser at etaten nekter noen å snakke med pressen.
- Vår tanke har vært at ved å opptre faglig korrekt, koordinert og profesjonelt overfor media, vil omdømmet bli styrket. Vår intensjon er å bidra til en åpen og god kommunikasjon på en profesjonell måte.
- Så det er ikke meningen å begrense ansattes ytrinsgfrihet?
- Nei, fagrelaterte uttalelser kan gis av alle medarbeidere innenfor eget område. Målet med retningslinjene er ikke å sette munnkurv på dem, men opptre koordinert.
Renovasjonsetaten kommer nå til å rydde opp i reglene, varsler kommunikasjonsdirektøren.
- Det jeg tenker nå, er at vi tar en gjennomgang av retningslinjene slik at de ikke kan misforstås. Enkeltmedarbeidere skal kunne stå fritt til å komme med uttalelser på eget fagområde. Så vi kommer til å gjennomgå dette nå, sier Dalen.
- Stemmer det at Oslo-byrådet varsles om alle mediehenvendelser?
- Ja, vi gir dem oversikt over mediehenvendelser, og når mediesaker skal ut.
Dagbladet har vært i kontakt med miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Hun bekrefter at hun er kjent med mediereglementet og varslingsrutinen, men har ikke utover det anledning til å kommentere saken nå.