DET var NRK-radio hjemme i Norge som hadde den kjappeste reaksjonen på Daniel Andre Tandes totale fiasko i avslutningen av Hoppuka. I studio var det rett fra gravalvoret blant kommentatorene i Bischofshofen til Di Derres klassiker om 90 meters bakken:
- Våre tanker går i kveld til alle dem som mistet lyset midt i satsøyeblikket; for dem som syntes alt gikk skitt i nitti; i nitti, i nitti-metersbakken.
«Ironisk avstand», kalles sånt. Av og til slenger vi også på et “passe ironisk avstand” for å markere at dette var dumt, men heller ikke noe mer.
Sånt går det greit å ta det når det ikke er du som opplever at bekmørket kommer midt i svevet; og det som ikke skulle ha skjedd med bindingen din, likevel skjer.
Men det holder ikke for dem som er der.
DET var vel derfor det var Tandes lagkamerater som igjen hadde de riktige refleksene, og sa det eneste som skulle sies etter å ha klemt på den stakkars gutten:
- Dette er en bra gjeng når det går bra. Men vi er også en bra gjeng når det ikke går bra, fortalte Andreas Stjernen.
For tida er han Norges klart nest beste hopper, men fokuset i hele dag var likevel på Daniel-Andre. Kameratene var så spente på om han skulle lykkes. Så ivrige på at han skulle få det til.
Så var det i steden en binding som røk.
EN eller annen gang om virkelig lang tid kommer Daniel-Andre Tande selv til å tenke på at han da det gjaldt som mest ble tvunget til å nødlande i Paul Ausserleitner-bakken. Daniel-Andre har helt siden han som guttunge bestemte seg for å bli hopper, hatt et historisk perspektiv på favorittsporten sin. Han var fra Kongsberg; Norges hovedstad for enhver som har det med skihopp i blodet. Byen med brødrene Ruud og Kongsberg-knekken.
I Bischofshofen var det en som ikke klarte å nødlande. Paul Ausserleitner som ble drept i denne bakken under trening i 1952, og som har gitt navnet til anlegget:
- Det navnet gir en farlig sport den rammen av alvor som alltid må være der for å passe på hoppernes sikkerhet.
Daniel-Andre tapte en historisk sjanse, men han kom seg ned fra sitt eget bekmørke i sikkerhet.
OM han hadde vunnet med bindingen på plass og venstreskia under kontroll, får ingen noe svar på.
Det eneste som står sikkert igjen etter denne episke avslutningen på den tyskøsterrikske hoppuka er at konkurransen likevel fikk en flott vinner. Det er en sjelden prestasjon av Kamil Stock å hoppe to gode hopp med en ødelagt skulder og et forslått kne.
Seinest for et par dager siden sendte østerrikske medier ut nyhetsmeldinger fra sykehuset i Innsbruck om tilstanden hans. Der ble den skadde polakken behandlet etter fallet i treningsomgangen. Kamil fullførte likevel rennet i vindkastene der, og fortsatte altså å imponere i Bischofshofen.
DET kommer også Daniel-Andre Tande snart til å gjøre igjen. For en 22-åring er dette bare den dramatiske starten.
I dagesvis har han taklet all framgangen og all oppmerksomheten på avslappet vis. Han har gitt norsk hoppsport den frontfiguren miljøet lenge har ønsket seg, og han har gitt det norske idrettspublikummet mer lyst til å følge med på hopping.
Så som lagkameratene vil si det.
- Dette er en bra gutt i medgang. Og en bra gutt i motgang.