d(Dagbladet): Rundt 750 000 biter med rusk og søppel, større enn en centimeter. svever for øyeblikket i bane rundt jorda, ifølge European Space Agency (ESA).
Dersom en skal regne med bitene som er mindre enn dette, hevder noen estimater at det totalt finnes 170 millioner skrotbiter i jordas bane.
Japanske romryddere skal nå gjøre en skikkelig vårrengjøring i rommet, melder CNN, ved å bruke magneter skal objektene fanges, og brennes opp i atmosfæren.
Farlig resultat av romfarten
Søppelet er ødelagte satellitter, og annet menneskeskapt skrap, som har havnet der etter 60 år med romfart. Objektene fyker rundt i en fart på 40 00 kilometer i timen. Det er 10 ganger raskere enn en kule som skytes ut fra en pistol.
- De største bitene med romsøppel er hele satellitter, som har dødd i bane. Det er også toppene av raketter, som har blitt værende i bane etter at de har fraktet satellittene opp. I dag er det rundt 2 000 døde satellitter i jordas bane, det er ikke så mye. Problemet oppstår når disse objektene kolliderer med hverandre, eller meteoritter og eksploderer. Da vil det danne flere nye, mindre vrakrester, forklarer Terje Wahl, avdelingsdirektør og forskningsleder ved Norsk Romsenter.
Det er ikke noe tvil om at søppelet skaper problemer.
Selv de minste bitene utgjør en enorm trussel for satellitter og romfartøy.
Dersom noe skulle kollidere med et objekt på én centimeter i en gjennomsnittlig fart, vil det utløse en eksplosjon med tilsvarende energi som en håndgranat.
- Det kan føre til satellittsvikt, og, ved større sammenstøt, kan det ødelegge satellitter helt, noe som igjen vil få konsekvenser for miljøet, sier Holger Krag, som leder ESAs kontor for romsøppel.
Det kan også være farlig for astronautene.
- Et lite objekt kan også ødelegge romdrakten til en astronaut som er ute på vandring, noe som kan få svært alvorlige konsekvenser, forklarer Wahl ved Norsk Romsenter
Slik skal det løses
Wahl forklarer også at noen av disse objektene vil forsvinne av seg selv, ved at de beveger seg inn i atmosfæren, og brenner opp. Likevel fortsetter antallet å øke.
- Det pågår en kamp mellom naturens evne til å rydde opp, og nye kollisjoner som skaper flere skrotbiter, understreker Wahl.
Det er her romrydderne kommer inn.
Spaltist
Det Singapor-baserte satellittselskapet Astroscale har rekruttert en rekke spesialister for å utvikle teknologi som skal ødelegge romsøpla ved å tvinge det ned, og inn i atmosfæren.
- Fra konstruksjonen til en vellykket oppskytning, er det et ekstremt utfordrende oppdrag, sier presidenten av Astroscale, Miki Ito, til CNN.
På en fabrikk i Tokyo produseres det for øyeblikket to typer satellitter.
Den ene er en mikro atellitt, som vil motta realtidsdata på romsøpla som er mindre enn en millimeter. Dataen vil brukes til å lage et oppdatert kart over hvor søpla befinner seg i jordas bane.
Den andre satellitten, som har fått navnet End-of-Life Service by Astroscale (ELSA), skal fange og fjerne game romfartøy.
Problemet satt på verdensordenen
ELSA er for øyeblikket under utvikling, og Astroscale planlegger å bruke magneter for å fange objektene. Når det blir fanget, vil ELSA tvinge søpla ned til jordas atmosfære, hvor begge deler vil brenne opp.
ELSA vil også bli utstyrt med kameraer og og sensorer, som vil gjøre det lettere å fange avfallet. Det er anslått at den første satellitten vil skytes opp i 2019.
Både NASA og ESA har lenge arbeidet med å studere ulike teknologiske løsninger som kan gjøre det mulig å komme i kontakt med, fange og trygt fjerne skraprestene. Foreslåtte løsninger inkluderer nett, robotarmer og harpuner.
- Da romalderen startet var vi ikke bevisst på dette problemet. Nå er det anerkjent som en problem av hele verdenssamfunnet, og romfarten er blitt mer miljøvennlig. Det er for eksempel forsøkt å avslutte satellitter ved å ta dem ned til atmosfæren, og la dem brenne opp, i stedet for at de blir værende i bane. Det samme forsøkes med rakettene som skyter satellittene opp. Mye gjøres, men det er langt igjen, understreker Wahl ved romsenteret.
Wahl forklarer at det vanskeligste er de minste bitene. Årsaken er at de for øyeblikket ikke er synlige på radarene, og at det derfor er vanskelig for satellitter å manøvrere unna.
- Faren for å bli truffet er stor, da man ikke har kontroll over hvor de befinner seg. Fra tid til annen mister vi kontakt med satellitter Vi vet ikke alltid årsaken, men romsøpla kan være årsaken. Noen få satellitter har blitt helt knust i kollisjon med store objekter, men heldigvis har ingen bemannede romfartøyer opplevd noe slikt der oppe, sier forskningsleder Wahl.
Romsøpla påvirker likevel ikke bare romfarten og astronautene. Det påvirker oss her nede på jorda også. Vi er blant annet avhengige av satellitter for kommunikasjon og mye mer. Dermed kan også vi merke om satellittene skulle ødelegges i sammenstøt.
