(Dagbladet): Dagbladet skrev nylig om en hendelse i Fagersjö i Sverige, hvor tre kvinnelige politibetjenter tilsynelatende ikke klarer å pågripe en aggressiv mann.
Det hele ble filmet, og skapte sterke reaksjoner i Sverige.
Folk kommenterte ting som «Skremmende. Ikke rart at folk mister troen på politiet», «utrolig pinlig», «skandale», og «Å, se hvor skremt de blir i stedet for å ta mannen, får meg til å undre på hvilken utdanning de har fått».
Se videoen fra Sverige:
Da Dagbladet snakket med et par norske politibetjenter, var det tydelig at de var enige i deler av kritikken som gikk på betydningen av størrelse og styrke i politiet.
Student ved Politihøgskolen, Ingrid Elisabeth Fjeldstad, er blant dem som er uenige i at styrke betyr så mye.
- Man trenger ikke å være to meter høy og skikkelig robust og sterk for å gå på Politihøgskolen, eller for å foreta en pågripelse, forteller Fjeldstad til Dagbladet.
«Små puslete gutter»
Lensmann Svein Engen ved Aurskog-Høland lensmannskontor var blant dem som reagerte etter videoen om de svenske politbetjentene ble kjent. – Det er viktig Ã¥ presisere at det ikke bare gjelder jenter, ogsÃ¥ smÃ¥ puslete gutter. De løper sikkert fort, men de er ikke sterke, fortalte han til Dagbladet.
Lensmannen var også bekymret for utviklingen til politiet, som han mente gikk lengre vekk fra krav til fysisk styrke, til mer fokus på teori.
Også andre reagerte på videoen.
- Denne videoen forundrer meg ikke. Når tre små jenter på kanskje 45 kilo og som er 1,60 cm høye skal håndtere en mann som sikkert er sterk, sa den ene politioverbetjenten Dagbladet. Overbetjenten ønsker ikke å stå fram med navn.
- Fokuset blir feil
Dagbladet ble derfor med studentene på Politihøgskolen i Oslo for å få et lite innblikk i utdanningen deres.
Det gikk tydeligvis hardt for seg i timene da studentene brukte batong, og la hverandre ned i bakken.
Se video øverst i saken.
Ingrid Elisabeth Fjeldstad er en av elevene i førsteårsstudentenes batongtime.
- Det er andre momenter (enn styrke, red.anm.) du kan være god på. Om du er flink til å forhandle med folk, så kan man hjelpe ved å snakke situasjonen ned. Og vi har jo andre hjelpemidler enn å være to meter høy og ha masse muskler på kroppen, forteller hun Dagbladet.
- Blir veldig snevert
Også faglærer i arrestasjon og pågripelse ved Politihøgskolen, Anders Lohne Lie, som denne dagen holdt timen i bruk av batong, mener at størrelse og styrke bare er én av flere viktige faktorer.
- Når det gjelder størrelse og vekt i rene pågripelsessituasjoner, så er det klart at det har en betydning. Men det er én faktor av mange. Å fokusere på det som ensidig kriterium for suksess eller fiasko synes jeg blir veldig snevert. Det er situasjonsvurderingen, tid til rådighet, de samlede ressursene, antall personer som er der, hvordan man er mentalt forberedt, blant masse, som spiller inn.
Rohde: – Kvinner kan ikke diskvalifiseres
Hanne Kristin Rohde jobbet i politiet i 25 år, blant annet som politiinspektør og leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. Hun er enig med Lohne Lie at styrke er én av mange faktorer som blir viktig i for eksempel en pågripelse, men ikke den alene.
- Man kan ikke generelt konkludere med at kvinner som ikke er like sterke som menn skal diskvalifiseres fra politiet. Hvis man ser at oppdraget kan bety at man også må sette inn fysisk styrke, er det et lederansvar å tilrettelegge tjenesten slik at mannskapet er riktig sammensatt for jobben som skal gjøres. Det er helt opplagt at kvinner noen ganger ikke er sterke nok, mens i andre tilfeller så er ikke løsningen fysisk maktbruk, forteller hun til Dagbladet.
Delvis enig med lensmann
Rohde forteller at hun kan forstå deler av kritikken mot utviklingen i politiet, som blant annet lensmann Svein Engen ytret bekymring over.
- Jeg har opplevd en endret kultur gjennom mine 25 år i politiet, i hvordan krav til fremgangsmåte i oppdrag har endret seg. Nå har det utviklet seg mye til bachelor og master, og jeg er enig med Svein Engen om at det å ha masse teoretisk kompetanse ikke nødvendigvis gjør deg til den beste mannen i gata, men mannskapet må også ha evne til den rette konfliktløsningen.
- Kvinner har også et ansvar
Rohde mener at kvinner har et ansvar, om de mener at det finnes en macho-kultur i politiet.
- Jeg har vært kvinne i politiet i mange år, og jeg har også blitt tråkket på og utsatt for hersketeknikker. Dette har vært enkeltepisoder eller handlinger knyttet til konkrete relasjoner over tid. Men det nytter ikke å gå inn i en offerrolle, alle må også bidra for å oppnå en endring.
- Noen prøvde seg med «lille venn» og «unge dame», men da lærte jeg meg til å tenke at det er de som eier problemet. Likevel er det viktig å understreke at jeg på ingen måter ønsker å bagatellisere at kvinner kan oppleve det å være kvinne i etaten som et problem.
Rohde påpeker at det er «fullstendig uakseptabelt» med trakassering av kvinner i politiet, dersom dette er et faktum.
- Holder vi disse sakene utenfor, er min erfaring at kvinner må være stolte av jobben de gjør, og ikke la seg påvirke i for stor grad av sleivete kommentarer. Vi kvinner har også et ansvar for å rette ryggen og vise at vi er like dyktige som menn, noen ganger er vi faktisk mye bedre.