bilindustrien

I den naturskjønne, myteomspunne, men også veldig søvnige skotske småbyen Loch Ness dukker det opp et lik. Så et til, eller rettere sagt en ganske sentral del av et. Da en lokal tenåring forsvinner, er det ikke lenger noen tvil: Det er et virkelig monster i Loch Ness, og det er livsfarlig.

«Loch Ness» minner om mye vi både har sett og lest før: (Trolig) gal seriemorder som leker med politiet, fantasifulle og skikkelig groteske drapsmetoder, kontrastert av vakre omgivelser. En litt for personlig involvert etterforsker.

Serien er alt skotsk krim er kjent for, og norsk også, for så vidt. At det hele foregår ved bredden av den berømte sjøorm-innsjøen, er ikke nok til å gi serien særpreg. Det som gjør den verdt å bruke mandagskveldene på, er rett og slett godt håndverk.

Mange hemmeligheter

Første episode er stramt komponert, og legger ut akkurat nok tråder og agn til å få oss på kroken, uten å røpe for mye. Og slik fortsetter det. Her er mange mistenkte, og alle ser ut til å ha noe å skjule. Det blir mange nervøse blikkvekslinger. Flere av innbyggerne har en vanskelig forhistorie, som flere av de andre karakterene er innforstått med, men som seerne bruker litt tid på å finne ut av. For ikke å snakke om de tilreisende etterforskerne.

I henhold til krimkutymen har vi to politifolk i hovedrollene: Den ivrige lokale etterforskeren Annie Redford (Laura Fraser fra «Breaking Bad»), og den tilreisende etterforskningslederen Lauren Quigley (Siobhan Finneran fra «Downton Abbey»), som er skarp både i hodet og kjeften. Dette er en prestisjesak for dem begge. Redford har aldri jobbet med en drapssak før, og Quigley snuser på forfremmelse og har ikke råd til å trå feil.

Mamma eller politi

De to utgjør en frisk, troverdig og velspilt duo. Ikke bare er det forfriskende med to sterke kvinnekarakterer i front, i tillegg er disse karakterene befriende dyktige og fri for alvorlige personlige lyter. Jakten på det nye Loch Ness-monsteret er selvsagt ikke helt klønefri, det ville blitt kjedelig.

Men Annie Redford er en herlig vanlig tenåringsmamma som blir sjarmerende ambisiøs når det endelig dukker opp noen ordentlige utfordringer på jobben. Selv om de utfordringene involverer mord på mennesker i omgangskretsen.

Politidamene suppleres av et ganske digert øvrig persongalleri. Noen klisjeer er det nødvendigvis blant dem, men la gå. Her er den sindige lokale politisjefen som kjenner alle og som kan styre sin begeistring for byfolkene. Kjendispsykologen som hentes inn for å hjelpe til med å forstå morderen, men som er mest opptatt av å holde pressekonferanse (han er utvilsomt seriens mest karikerte). Legen, collegeprofessoren, sauebonden, det lokale mobbeofferet – alle er det noe mystisk med. Og som vanlig på et småsted, går bindingene på kryss og tvers. Også for etterforsker Redford, hvis datter er venninne av den savnede gutten. «Hva er du nå, mamma eller politi?» spør Quigley henne tidlig i serien. For Annie blir det etter hvert tøft å skille mellom de to.

Puslespill

Det kunne blitt tøft for oss også å skille puslespillbitene fra hverandre, for det er mange av dem, og de slippes hulter til bulter. Men serien går heller ikke av veien for å zoome inn på ansiktsuttrykk og smådetaljer, for å fortelle oss at her er det noe muffens. Så veldig vanskelig å henge med, er det ikke. Bare du klarer å se mellom fingrene på noen litt merkelige politiavgjørelser, så blir det en riktig engasjerende spenningsserie.

• Anmeldelsen er basert på de tre første av seks episoder.