Hvordan kan vi si det, etter alle sakene om livmorhalskreft i mediene, tenker du kanskje. Flere kvinner har stått fram den siste tiden, og fortalt sine sterke og viktige historier om hvordan de har blitt diagnostisert med livmorhalskreft, på tross av at de få år tidligere har fått beskjed om at livmorhalsprøven deres var normal.
Selv om slike historier er vonde og såre, og påvirker oss i fagmiljøet på lik linje med alle andre, så er det viktig å huske på at dette er unntakene!
To til tre av 10 000 livmorhalsprøver som regnes for å være normale, kan i ettertid vise seg å være fra en kvinne som likevel får livmorhalskreft. Feilmarginen er liten – men dét er naturligvis en fattig trøst for dem som rammes.
Hvert år utvikler 70 kvinner kreft, selv om celleprøven deres ble vurdert som normal mindre enn 3,5 år før diagnosen. Selv om vi vet at ingen medisinske tester er 100 prosent treffsikre, er ikke dette en situasjon vi vil akseptere.
Vi jobber hardt for å sikre kvaliteten i alle ledd av Livmorhalsprogrammet. Vi kjenner til en del av feilkildene for kvinner som utvikler livmorhalskreft på tross av normale livmorhalsprøver. Dette er de viktigste:
- Celleforandringene er plassert slik at det nesten er umulig å få dem med på livmorhalsprøven. Noen ganger sitter de unormale cellene så langt inn i livmorhalsen at prøvetakingsbørsten rett og slett ikke kommer til. Dette vil være tilfellet for mange av dem som blir diagnostisert med livmorhalskreft av typen adenocarcinom – noe som gjelder for om lag 20 prosent av livmorhalskreft-tilfellene. Denne kreft-varianten er det vanskelig å forebygge med celleprøver.
- Prøven er ikke tatt riktig. Prøvetakeren må ha god teknikk for å få et representativt utvalg av celler med i prøven. I tillegg kan blod og slim forurense prøven, slik at den blir vanskelig å tolke. I mange tilfeller vil laboratoriet oppdage at prøven er uegnet, og be om at det tas en ny, men det er ikke alltid mulig å avdekke dette.
- Prøven tolkes ikke riktig. Det er vanskelig å vurdere en celleprøve som inneholder 40 000 til 50 000 celler i et mikroskop, og celleforandringer er ofte subtile. Arbeidet krever spesialutdanning og mange års erfaring, men selv svært erfarne spesialister kan i blant gjøre feil.
- Kvinnens prøvehistorikk mangler. Dersom den som undersøker prøven vet at kvinnen tidligere har hatt flere prøver med antydninger til celleforandringer, skjerpes blikket litt ekstra. På grunn av lovverket har det hittil ikke vært gitt at man kjenner historikken, særlig dersom kvinnen har flyttet mellom ulike deler av landet.
Så, når det finnes såpass mange feilkilder – er da egentlig mulig å forebygge livmorhalskreft effektivt?
Svaret på det er et klart JA!
Livmorhalskreft er i en unik posisjon, ved at det knapt finnes kreftformer vi kan forebygge mer effektivt – det går til og med an å vaksinere seg mot den!
I 2015 fikk 370 kvinner livmorhalskreft. Flesteparten av disse er i et tidlig stadium, der prognosene er gode. Uten screening ville dette tallet vært på over 1000. Hvert år får 4000 kvinner behandling for celleforandringer, og ubehandlet ville mange av disse utviklet kreft.
På den andre siden har litt over to tredjedeler av kvinnene som utvikler livmorhalskreft ikke tatt celleprøve siste 3,5 år før kreftdiagnosen.
I årene som kommer regner vi med at bildet for livmorhalskreft kommer til å endre seg drastisk – i positiv forstand. Vi forventer en reduksjon i antall krefttilfeller – ikke bare på grunn av vaksinen, men også som følge av at kvaliteten i screeningen blir enda bedre;
- Vi innfører den mer følsomme HPV-testen, og forbedrer teknikkene ved prøvetaking og vurdering.
- Juridiske utfordringer løses, slik at vi blant annet får en bedre oversikt over kvinnens prøvehistorikk.
- Vi får bevilgninger til å utvikle IT-systemer som er nødvendige for en smidig kommunikasjon mellom de involverte i screeningen.
- Vi går systematisk gjennom feilvurderte prøver, for å finne ut hvor feilen ligger, og for å lære av det.
Vi håper at både du som er i målgruppen for Livmorhalsprogrammet og de du har rundt deg stoler på oss når vi sier at du kan være trygg på et normalt prøvesvar, og at vi jobber knallhardt og målrettet for å bli enda mer treffsikre.
Ditt viktigste bidrag for å forebygge livmorhalskreft er å møte opp til screening som anbefalt, hvert tredje år så lenge du er mellom 25 og 69 år. Opplever du symptomer fra underlivet, som smerter, unormale blødninger eller uvanlig utflod skal du likevel ikke nøle med å kontakte legen for utredning, og er du bekymret skal du bli tatt på alvor, og bli fulgt opp på en skikkelig måte. Dette gjelder naturligvis også dersom du ikke er i screeningalder.
Med god vaksinedekning, riktig oppfølging av unormale funn i screeningen, og høy deltakelse i Livmorhalsprogrammet, forebygger vi livmorhalskreft effektivt – sammen!