bilindustrien

(Dagbadet): Etter andre verdenskrig ble det dumpet om lag 50 000 tonn kjemiske stridsmidler og annen ammunisjon langs norskekysten.

Gamle krigsfartøy, fullastet med kjemiske stridsmidler, ble senket i et havområde utenfor Sørlandskysten – og innenfor et 200 km2 stort område, sørøst for Arendal er det funnet 36 slike vrak, ifølge Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Flere stoffer

Denne uka startet de, i samarbeid med Kystverket, et to uker langt tokt for å lære mer om vrakene og hvor farlige de er.

John Aasulf Tørnes, som er ansvarlig forsker for dette toktet, forteller at de håper å få undersøkt biologisk materiale fra området rundt noen av skipene.

- Vi håper å få fanget slimål for å undersøke om den har spor av disse stridsmidlene i seg, sier Tørnes til Dagbladet.

Skipene ligger på 500-600 meters dyp, og alle har store skader. Det ligger også ammunisjon på sjøbunnen rundt skipet, ifølge FFI.

- Vi vet ikke nøyaktig hvilke stoffer som finnes i hvert enkelt skip, men generelt ble det dumpet både sennepsgass, arsenholdige stridsmidler og små mengder av nervegassen tabun i dette området, sier Tørnes.

Bruker miniubåt

Dette er imidlertid ikke første gang skipene og området de befinner seg i undersøkes. I samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt utførte Kystverket i 2009 en prøvekartlegging av en tredjedel av dumpefeltet ved Arendal.

- Vi fant da flere nye skip som lå utenfor det feltet som er merket av på kartet, sa Hans Petter Laahne Mortensholm i Kystverket til Dagbladet våren 2015.

I 2015/2016 ble havbunnen utenfor Sørlandskysten undersøkt på ny, ifølge Tørnes – den gang med en fjernstyrt undervannsfarkost med sonar som søkte etter og kartla de ulike vrakene.

Denne uka benytter FFI-forskerne en miniubåt med kamera i sine undersøkelser av vrakene.

Biologisk materiale

Det nye nå er altså at det også vil bli tatt prøver av sedimenter og biologisk materiale rundt skipene, for å finne ut om gift er begynt å lekke ut.

Kunnskapen skal brukes for å finne ut hvordan vrakene, og kjemikaliene de inneholder, bør håndteres.

- Vi ønsker å se om det er behov for tiltak, og eventuelt hvilke, sier Tørnes.

Han sier det er en fordel at skipsvrakene ligger på dypt vann – anslagsvis på 600 meter.

- Får det ligget uforstyrret der, kan det ligge uten å utgjøre skade, sier han.

Av den grunn er det viktig at all fiske i området forbys, understreker forskeren.

- Det er viktig at fiskere ikke drar opp våpen og rester av granater i båtene sine, utdyper han.

Vurdere risiko

Tørnes vil ikke spekulere i hvilke skadevirkninger de gamle kjemiske våpnene kan ha på omgivelsene.

- Stridsmidlene på havets bunn ligger trygt der de ligger, så lenge de får ligge i ro og ikke blir forstyrret av fiske, eller at selve vraket kollapser. Et av målene med prosjektet er å vurdere hvilken risiko vrakene innebærer, og hva som kan skje på lang sikt, når vrakene på grunn av rust til slutt ikke lengre blir stående oppreist på havbunnen, sier han.

Under dette pågående toktet er det to-tre av skipene utenfor Arendal som skal undersøkes nærmere, opplyser FFI.

- Risiko

Dagbladet har tidligere skrevet om den omfattende dumpingen og hvilken risiko ulike eksperter mener stridsmidlene på havbunnen utgjør.

Ifølge en DSB-rapport fra 2012 ble anslagsvis 130 000 sjøminer lagt ut i norske farvann under 2. verdenskrig, og man antar at det fortsatt ligger igjen cirka 50 000 av disse. Ifølge rapporten er det liten kunnskap om hva slags ammunisjon som ble dumpet på det enkelte sted.

Den kjemiske ammunisjonen representerer størst fare for fiskere som driver med bunntråling i dumpefeltet. Dette kan også ødelegge vrakene ytterligere og spre kjemisk ammunisjon utover slik at forurensningen blir større, ifølge en annen, FFI-rapport.

- Ikke spor på lekkasje

Kystverket har hittil frarådet å heve de kjemiske stridsmidlene. Det ansees som tryggere å la dem ligge og overvåke miljøet rundt, enn å heve dem, ifølge FFIs artikkel.

- Vi er i en datainnsamlingsfase. Men hittil har vi ikke funnet spor som tyder på at lekkasje fra ammunisjonen i særlig grad påvirker miljøet rundt vrakene, sier Hans Petter Mortensholm i Kystverket.

Han understreker at disse vrakene ikke utgjør noen umiddelbar fare for folk som bor langs kysten eller ferdes i området.

- Risikoen er størst dersom en får ammunisjon i fiskeutstyr som bunntråler. Vi ser faktisk at det henger gamle trålposer på en del av disse vrakene. Vi kan fraråde fiske i dette området, men per i dag har vi ikke noe lovverk som gir rom for å forby fiske her.

Å forsøke å heve ammunisjonen er i seg selv også en risiko, ifølge FFI, som skriver at det for feltet i Arendal, der vrakene ligger på 500-600 meters dyp, er trolig mest aktuelt å fortsette overvåking av miljøet rundt vrakene.