Kvinnekroppen som levende reklame

Vi lever i en tid der de fleste er enige om at vi trenger flere kvinner inn i ledergrupper og styrer i industrien. Mangfold bidrar til økt konkurransekraft. Samtidig lever vi i ei tid der mange ledere i shipping- og oljeindustrien synes det er helt stuereint å bruke kvinnekropper i tettsittende kondomdrakter som levende reklameplakater for deres produkter og tjenester.


DIREKTØR: Chul Christian Aamodt.
Vis mer

Forrige uke samlet Nor-Shipping på Lillestrøm om lag 1000 utstillere og 35000 delegater fra mer enn 80 land. Jeg deltok på arrangementet for enerWE.no – Energibransjens digitale kanal. Jeg la jeg merke til to kvinner som gikk fram og tilbake som levende reklameplakater. De to kvinnene hadde tettsittende kondomdrakter påskrevet internettadressen til deres oppdragsgiver på rumpa.

Kvinner som levende reklameplakater er ikke et uvanlig syn på internasjonale messer innen shipping og olje, snarere tvert imot. Det er så vanlig at det har fått et eget navn. Det heter booth babes, eller promotional models.

I min tidligere jobb var jeg salgs- og markedsdirektør i et IT-selskap i oljebransjen. Årlig deltok jeg på flere internasjonale messer. Som utstiller får man tilbud om å leie inn stoler, bord, vanndispensere, brosjyreholdere samt booth babes. Det er bare å krysse av i et skjema på web, så står alt klart når du kommer. For oss var det aldri aktuelt å leie inn booth babes, men jeg husker godt diskusjonen vi hadde om at det var vanskelig å skape oppmerksomhet for vår utstillerstand når utstillerstanden litt lenger nede i hallen hadde to toppløse modeller kun iført g-string. Kvinnene ble kroppsmalt, og det var alltid mange mannlige tilskuere som sto og fulgte nøye med. Mennene ble gjerne stående der og smile litt til hverandre. Så pekte de på kvinnene og lo litt før de fortsatte å diskutere nye forretningsmuligheter. Slik var det før. Og slik er det fortsatt.

50000 oljejobber har forsvunnet de siste årene, og oljebransjens omdømme er på bunnivå. De unge søker seg ikke lenger til oljefagene. 38 prosent av all eksport kommer fra petroleumsnæringen. Oljebransjen finansierer mer enn 18 prosent av hele statsbudsjettet. Regjeringen mener at vi også i framtida skal kunne hente store inntekter fra olje- og gass.

Dersom regjeringen har rett når det gjelder oljebransjens viktighet også i framtida, så er det alvorlig at dagens ungdom ikke lenger ønsker å jobbe i industrien. I ei tid der bransjens omdømme er på bunnivå, er det vel så viktig å kommunisere med dem utenfor bransjen, som å kommunisere internt i bransjen.

Forrige uke var jeg invitert inn av Olje- og energidepartementet for å holde foredrag for en gruppe unge mennesker i alderen 16 til 24. Dette ungdomspanelet er etablert for å bistå departementet for bedre å forstå hvordan man skal lykkes med å kommunisere med unge mennesker. Nå har jeg rundet 40 år, så jeg er klar over at det er mye ved det å være ung jeg ikke forstår. Samtidig er jeg overbevist om at booth babes ikke bidrar til å bygge et positivt omdømme for industrien blant de unge, verken blant unge menn eller unge kvinner. Jeg tror industriledere som velger å bruke kvinnekropper som levende reklameskilt er med på å trekke bransjens omdømme enda lenger ned.

Etter at jeg kom hjem fra Nor-Shipping publiserte jeg en kort kommentar på enerWE.no. Jeg formulerte kommentaren som åpent brev til markedsdirektøren i selskapet som brukte kvinnekropper som levende reklameskilt. For å illustrere det absurde publiserte jeg også et bilde av de to kvinnene sammen med teksten. Jeg stilte et åpent spørsmål om hvordan beslutningsprosessen var da ledelsen i selskapet valgte å leie inn to kvinner som skulle gå fram og tilbake i tettsittende kondomdrakter med selskapets internettadresse på rumpa. Hva prioriterte de bort? Sjokolade og kulepenner?

Etter at jeg publiserte kommentaren har jeg fått mange tilbakemeldinger, både ris og ros. Noen skriver at booth babes er helt vanlig i alle bransjer, i alt fra reiseliv til motormesser. Det er jeg ikke uenig i, men jeg forholder meg bare til de bransjene jeg jobber med. Jeg er de siste dagene blitt kalt konservativ, prippen, sjalu og det som verre er. Jeg lever fint med kritikken, for jeg har også fått mange tilbakemeldinger fra både menn og kvinner i industrien som takker. Kvinnene skriver at de ikke våger si noe selv i frykt for egen karriereutvikling i organisasjonen. De skriver at mannlige ledere i anerkjente navngitte selskap oppfordrer dem til å ta på seg kortere skjørt og høye hæler når de skal holde bedriftspresentasjoner, for da betyr ikke innholdet i presentasjonen noe. De skriver at når de deltar på konferanser så går de rett opp på hotellrommet etter konferansemiddagen for å unngå alle slibrige kommentarer og hentydninger fra fulle forretningsmenn som er på reise, borte fra kone og barn.

Da jeg studerte til sivilingeniør i Trondheim på 90-tallet ble kvinner kvotert inn foran menn på datalinjen. Prosjektet hadde navnet «Jenter og data». Tilsvarende har vi også en kvoteringslov for å øke mangfoldet i ASA-styrer.

Jeg er kritisk til kvotering, både når det gjelder studieplasser og når det gjelder styreverv. Jeg mener man bør velge den kandidaten som til enhver tid er best egnet. Når det er sagt, så er jeg langt mer kritisk til det faktum at ledelsen i store anerkjente selskap i industrien godkjenner, eller stopper opp ved utstillerstander på messer, kikker og applauderer bruk av kvinner som levende reklameplakater. Jeg mener det sier noe om kvinnesynet til ledelsen i selskapet som leier inn booth babes. Det sier også noe om selskapets kunder. Derfor sier det dessverre også noe om hele industrien. Derfor har industrien et problem når det gjelder likestilling.

Jeg er overbevist om at både norske og internasjonale selskap blir mer konkurransedyktige med et større mangfold blant de ansatte. Og da tenker jeg ikke på mangfold i form av flere kvinner i tettsittende kondomdrakter som spaserer rundt som levende reklameplakater slik som på Nor-Shipping på Lillestrøm eller på ONS (Oljemessa) i Stavanger, men jeg tenker på flere kvinner inn i bransjen, rett og slett fordi de er dyktige.

Chul Christian Aamodt er utdannet sivilingeniør i Marin Teknikk ved NTNU. Han har tidligere vært med på å bygge og internasjonalisere Mintra og er nå gründer og administrerende direktør i enerWE – Energibransjens digitale kanal.

Thursday, June 8th, 2017 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
December 2024
M T W T F S S
« Oct    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Recent Comments