bilindustrien

fra norsk tipping

ALBUM: Det kommer sikkert overraskende på flere enn undertegnede at kultartisten Bonnie «Prince» Billy er en så stor fan av countryartisten Merle Haggard (1937-2016) at han nå gir ut et helt album med hans låter. Men den første låten han spilte offentlig var faktisk en Haggard-låt, og fra scenen har han ofte nevnt Haggard som inspirasjonskilde. I utgangspunktet skulle han også spille inn albumet sammen med ham, men så døde Haggard i 2016.

Bonnie «Prince» Billy

Ærbødig hyllest til Merle Haggard.

Plateselskap

Domino/Playground

Palace

Will Oldham (46) brukte litt tid på å lande på «riktig» alias, og gikk, ved siden av døpenavnet, under navnene Palace, Palace Songs og Palace Brothers før han landet på det han er mest kjent for, Bonnie «Prince» Billy.

Og nÃ¥ hyller han altsÃ¥ «Hag», med 16 lÃ¥ter – hvorav bare to av hans 38 nummer en-singler. Det er et stor pluss ved dette albumet, som fort kunne blitt ganske forutsigbart.

I stedet løfter han fram noen av Merles ukjente perler, som «Roses In The Winter» fra 1979, her som en nydelig duett med irske Nuala Kennedy. Andre høydepunkter er «My Old Pal» (1969), «I Always Get Lucky With You» (1981), «That’s The Way Love Goes» (1983).

Bakersfield Sound

Haggard var sammen med Buck Owens grunnlegger av en egen retning innen countrymusikken som ble kalt «The Bakersfield Sound» (oppkalt etter en by i California).

Dette er et godt stykke fra Oldhams musikalske sandkasse, lo-fi /alternativ rock / indie rock, men han mener virkelig alvor med denne hyllesten til Haggard. Albumet er også et nikk til Leonard Cohen (1934-2016).

Den er gjort uten de store overraskelsene, og ofte i samme musikalske gate som Haggard, men med et bankende hjerte for l̴tene og opphavsmannen. Han kan tidvis minne om en annen outsider, Lyle Lovett, som ogs̴ har mikset jazzelementer og storbandfeeling inn i countrymusikken Рi form av blant annet bl̴sere.

Primitiv versjon

Materialet på albumet er fra 1967 (åpningen «The Fugitive») til 2011, og han avslutter med en av de fineste låtene han skrev, «If I Could Only Fly», her i en i overkant «primitiv» demoversjon som høres ut som den er spilt inn på en gammel ettspors kassettspiller. Den er fra albumet med samme tittel fra 2000, overveiende akustisk og ett av Haggards beste.

Og hvor glad i Marle Haggard er Will Oldham? Da han ble spurt om hvilken annen sang han ville valgt som USAs nasjonalsang, svarte han «hele Merle Haggards katalog på shuffle»!