bilindustrien

fra norsk tipping

FILM: Så dette er moderne romantikk. «Everything Everything» er en av mange kjærlighetsfilmer basert på en bestselgende ungdomsroman, og en av flere innenfor denne sjangeren som bruker sykdom som en brekkstang for å skille de to som ellers hadde villet kaste seg i armene på hverandre. Maddy (Amandla Stenberg) stirrer ut av vinduet i det usannsynlig luksuriøse huset der hun bor med sin enslige mor (Anika Noni Rose). Hun har en genetisk immunforsvarsforstyrrelse og kan ikke forlate huset. Lengselen etter det yrende livet utenfor er sterk allerede før Olly (Nick Robinson) flytter inn i huset ved siden av.

For gode

Olly har skateboard og sorte klær, og en interesse og ømhet for den isolerte Maddy som ikke kan kalles annet enn feilfri.

I det hele tatt er både Maddy og Olly litt for gode til å være sanne, men Stenberg og Robinson er inntagende skuespillere som makter å gjøre de to til noe mer enn glansbilder. Tonen mellom dem er fin og varm og søt. Men rundt dem utfolder en historie seg som bli stadig vanskeligere å kjøpe. Det er til å stusse over at Maddys hus er fullt av medisinsk hightec og voktet over av en egen sykepleier, men at det ikke finnes noe kjøretøy som kan frakte henne noe som helst sted.

Uvirkelig romanse

Valgene både i scenografi og fortellemåte bygger oppunder en følelse av uvirkelighet. Omgivelsene er så utstuderte og ryddige at det ikke på noe tidspunkt minner om et hjem der mor og datter lever sine liv. Og selv om det er forståelig at Maddys og Ollys lengtende samtaler via sms er visualisert, ved at regissør Meghie lar dem vandre rundt og snakke sammen inne i modellene som hobbyarkitekten Maddy bygger for seg selv, bidrar det til å utvanne følelsen av eremittilværelse.

Maddys og Ollys problem er jo nettopp at de ikke kan møtes uten et vindu imellom; det fortærende i dette kommer ikke like godt frem når de stadig filmes i samme rom. Det er lett å tro på de to og på følelsen mellom dem. Det er vanskelig å tro på noe av det andre.