Religion eller kultur – hva er viktigst for pakistanere? Dessverre virker det som om mange fortsatt sitter fast i tanken på at kasten man tilhører definerer hva slags menneske man er. Ja, det er det samme kastesystemet som har eksistert i 3000 år. Man skulle trodd at mange lot gamle tanker ligge igjen når man flyttet rundt om i verden, men dette kastesystemet finnes også blant dagens norskpakistanere i 2017. Når er det dette er viktigst? Når det kommer til ekteskap.
Vis mer
Kastesystemet i Pakistan har røtter fra hinduismen som kan spores 3000 år tilbake. Dette systemet går ut på å rangere folk etter hvilken kaste de er født inn i. Kastene bygges på yrke, men kan også omfatte en religiøs sekt. Det er en arvelig sykdom som må utryddes. Det skjer ikke før den eldre generasjonen slutter å hjernevaske sine barn og tvinger dem til å gifte seg med personer fra samme kaste.
Jeg hadde ingen anelse om at kastesystemet var utbredt blant norskpakistanere fram til min egen generasjon begynte å legge vekt på det. Jeg ble overrasket da min egen venn sa han skulle gifte seg med en fra samme kaste. Hvorfor? Han visste ikke. Han kunne heller ikke forklare det. Hva med noen fra en annen kaste eller et annet land? Til sitt eget forsvar svarte han «man vet hvordan personen er innenfor sin egen kaste». Men gjør man virkelig det? Den diskusjonen var umulig å ta, han kunne ikke begrunne påstandene sine eller forsvare seg på en forståelig måte. Med andre ord var det «sånn gjør vi det bare». Mange sier de er stolte av kasten de tilhører, men de vet altså ikke hvorfor de er stolte. De bare er det.
Dette fikk meg til å virkelig sette meg inn i kastesystemet og prøve å forstå bruken av det. Foreldrene mine har aldri nevnt dette for meg eller prøvd å forklare meg det. Dette er nok fordi de er noen av de få der ute som har forstått at kastesystemet ikke er riktig og ikke har noen verdi sammenliknet med religionen vår. Islam forteller oss at alle mennesker er like mye verdt og skal behandles med respekt uansett hvordan de ser ut, hvor de kommer fra eller hva de gjør i livet.
Som regel er de fleste pakistanere muslimer, men jeg begynner å lure på om de setter kulturens verdier høyere enn religionens verdier. For de av dere som lurer og støtter dette kastesystemet, så er jeg ikke fra en lav kaste. Jeg skriver ikke av den grunn, men ønsker å sette lys på dette som en del av den pakistanske kulturarven som er helt feil. Jeg ønsker heller ikke å havne i den situasjonen hvor jeg i forhold til ekteskap ikke blir akseptert fordi jeg i andres øyne tilhører en annen kaste.
Den høyeste kasten er Syed, som ifølge dem selv har røtter tilbake til profeten Muhammed. Men en rapport viser at flertallet lyver. Under andre høye kaster finner vi blant annet Jatt (grunneiere), Rajput (prinser, grunneiere), Arain (grunneiere), Gujjar (gjetere, grunneiere) og Malik (grunneiere, militære offiserer). Mange av disse er grunneiere, men opphavet skiller dem fra hverandre igjen.
De lave kastene er blant annet Darzi (skredder), Nai (frisør) og Mirassi (musikere). Det finnes mange flere, men dette er et bilde av at hardtarbeidende klasser blir sett på som lave. Er det noe feil å ha forfedre som en gang var en skredder eller musiker? Man blir altså født inn i disse kastene, og kan ikke gjøre noe for å komme seg ut av dem. Ett stempel er nok til å vare i flere generasjoner, men når skal dette tullet ta slutt? Selv om en er utdannet lege vil folk fortsatt se på deg som en Nai (frisør) om det er kasten forfedrene dine tilhørte. Mange mennesker fra de lave kastene velger å flytte til et nytt område og si at de tilhører en «bedre» kaste. Mange lyver, og det forstår jeg godt om det gjør livene deres bedre. Men hvorfor ikke behandle alle menneskene likt?
Kastene peker tilbake på hva slags yrker forfedrene våre drev med. Det er greit å bruke dem til å se tilbake på sine røtter eller en indikasjon på hvor man stammer ifra – alle er jo nysgjerrige på det, men der bør det ta slutt. Når dagens norskpakistanere viser stolthet og tror at de er mer verdt enn andre på grunn av dette, trenger de virkelig terapi. Det er også definisjonen på rasisme, ettersom man rangerer grupper av mennesker etter deres verdi. Pakistanere er rasister mot sitt eget folkeslag, og trangsynte ved at de kan identifisere et menneske ut fra hvilken kaste det tilhører.
I Pakistan er situasjonen mye verre. Kastesystemet er som en elefant i rommet. Alle vet at problemet er der, men ingen ønsker å ta det opp. Mange uskyldige mennesker har blitt undertrykt på grunn av dette. Leger på sykehus nekter å røre sine pasienter fra lavere kaster – er man en verdig lege da? Æresdrap, tvangsekteskap og drap av uskyldige er bare noen av de få problemene som har blitt dekket av mediene.
I Norge er det derimot først og fremst én diskusjon som fører fram til kastesystemet – ekteskap. Det er en viktig egenskap for pakistanere å tilhøre den riktige kasten som potensiell brud eller brudgom. Mange bruker også denne muligheten til henteekteskap når man ikke finner noen i landet som tilhører den samme kasten som deg. Jeg skal ikke snakke for alle norskpakistanere, men ut fra min krets og det jeg hører vil jeg si at minst 70 prosent av dem ser på kaste som viktig i denne diskusjonen.
Poenget med å skrive dette er å sette lys på noe som er ganske relevant for dagens norskpakistanere. Dagens generasjon vet også at de må kjempe for «forbudt kjærlighet» når kastesystemet står i veien. Dette synet kommer ikke til å forsvinne sånn helt plutselig, men bør kunne svekkes istedenfor å forsterkes med generasjonene. Dessverre gjelder ikke dette bare norskpakistanere, men også folk fra blant annet India, Nepal, Sri Lanka og Bangladesh. Det man i det minste kan gjøre er å rette det antirasistiske arbeidet inn mot dette, og dermed sette mer lys på problemet.