(Dagbladet): I Dagbladet i dag tordner tidligere LO-leder Yngve Hågensen mot Høyre/Frp-regjeringen. Ifølge Hågensen har regjeringspartiene aldri skjønt hva den norske modellen og trepartssamarbeidet går ut på.
Han viser til 90-tallet, hvor LO, NHO og myndighetene gikk sammen i kampen mot arbeidsledigheten, og mener dagens regjering neglisjerer trepartssamarbeidet og gjør det motsatte av hva den norske modellen handler om.
- Sterkt i strid med virkeligheten
Blant de som har reagert kraftig på Hågensens kritikk og virkelighetsbeskrivelse, er tidligere statsminister og Høyre-leder Kåre Willoch. Han mener Hågensen tuller med tall, og har sendt følgende «korrigering» på mail.
Dagbladet Pluss
- Yngve Hågensen sier i et intervju i Dagbladet i dag blant annet følgende om tiden da undertegnede var statsminister: «Kåre Willoch ga seg ikke før vi var oppe i 16-17 prosent rente og 190 000 ledige.»
- Dette er så sterkt i strid med virkeligheten at jeg må be om plass til noen ord om hva som faktisk skjedde. Min kilde er «Historisk statistikk 1994» fra Statistisk sentralbyrå, sier Willoch, og fortsetter:
- Rentenivået steg voldsomt i Arbeiderpartiets regjeringstid i 1970-årene og frem til regjeringsskiftet i 1981. Derefter steg og sank det litt. Gjennomsnittlig utlånsrente fra bankene var i det siste hele året da undertegnede var statsminister, i 1985, 13,6 prosent, sier Willoch.
Ap kom igjen til makten i mai1986.
- Renta steg under Ap
- Derefter steg rentene kraftig, slik at gjennomsnittlig rente for 1987 ble 17 prosent.
Yngve Hågensen bruker dette tallet fra Gro Harlem Brundtlands regjeringstid som om det var fra min tid. I virkeligheten var det i Arbeiderpartiets regjeringstid at det ble satt alle tiders rekord i høy rente i Norge, sier Willoch.
Vis mer
Han mener Hågensen også roter når det gjelder arbeidsløshetstallene. Ifølge Hågensen var ledigheten oppe i 190 000 under Willochs regjeringstid.
- Virkeligheten er helt annerledes enn hans påstander. Statistisk Sentralbyrå oppgir gjennomsnittlig arbeidsløshet i 1985 – under borgerlig regjering – til 53 000. Den sank ytterligere inntil den borgerlige regjeringen ble kastet i 1986. Men så steg den kraftig. I 1989, da Gro Harlem Brundtland ble avløst av Jan P. Syse fra Høyre, var den 106 000. Efter at Arbeiderpartiet gjenerobret regjeringsmakten i 1990, steg ledigheten videre.
- Med andre ord: Yngve Hågensen gir en fremstilling av utviklingen av renter og arbeidsløshet som er stikk motsatt av virkeligheten, sier Willoch.
- Elskverdig
På spørsmål fra Dagbladet om han mener Hågensen gir sin framstilling mot bedre vitende, sier Willoch:
- Det kan jeg ikke si. Han tuller med tallene, og begår grove feil. Det er en elskverdig måte å si det på, sier Willoch.
- Dramatisk
I en SSB-analyse av ledighetsutviklingen mellom 1988 og 1991, utgitt i 1993, heter det at utviklingen på arbeidsmarkedet etter 1987 «har vært dramatisk, ledigheten ble mer en fordoblet gjennom 1988, og den steg ytterligere i de påfølgende tre år, om enn ikke i samme takt».
Det pekes på flere årsaker, som oljeprisnedgang i 1986, men hovedforklaringen synes å ligge i «internsjokk» i norsk økonomi før 1988, heter det i rapporten.
- «Sjokk» kan i denne sammenheng forstås som markerte avvik fra utviklingen tidligere i en variabel som i prinsippet tenkes autonomt bestemt i økonomien. Jeg har i denne rapporten tatt for meg sjokk innenfor syv området: Investeringer i raffinering og kraftforsyning, oljeinvesteringer, kommunal ressursbruk, realrenter, demografi, etterrspørselsutvikling hos handelspartnere og intektsreguleringslovene.
- Denne rapporten indikerer at disse sjokkene samlet forklarer om lag en tredjedel av ledighetsøkningen fra 1987 til 1991. Også sjokk tidligere på 1980-tallet, som kreditt- og boligprisliberaliseringen og reduksjonen i normalarbeidstiden i 1987, har høyst sannsynlig påvirket utviklingen i norsk i årene 1988-1991, heter det i SSB-rapporten skrevet av Torbjørn Eika.