Takket være bedre diagnostikk og bedre behandling er det stadig flere som overlever kreft i Norge. I dag overlever over 70 prosent kreft, mot mellom 40-50 prosent på slutten av 70-tallet. En av de overlevende er Håvard Aagesen (50).
I 2009 gikk han lykkelig ut av dørene på Rikshospitalet ferdig behandlet.
Men livet etter kreften ble ikke slik han trodde det ville bli.
– Jeg hadde ingen forestillinger om hva som skulle skje den dagen behandlingen var slutt. Jeg var totalt uforberedt. Jeg tenkte at enten dør jeg, eller så blir jeg frisk. Det viste seg at det ble veldig annerledes enn det, sier Aagesen, som har skrevet bok om opplevelsen.
Ble ikke frisk
Før kreften hadde Aagesen en hverdag med høyt tempo. Han jobbet i mange år i politikken, blant annet som rådgiver for Jens Stoltenbergs første regjering. Han var innom FN og PR, før han i 2009 startet i jobben som kommunikasjonsdirektør i Rederiforbundet.
- Jeg elsket det, jeg elsket full fart, høyt tempo, action, forteller han.
Etter bare måneder i ny jobb fikk påvist kreft i halsen. Han beskriver det som å bli sprengt i filler.
Etter seks uker med tøff strålebehandling ble han imidlertid kreftfri. Han vant kampen mot kreften. Men frisk, det ble han aldri.
Store senskader
På den lange lista av senskader står blant annet tinitus, et dødt stemmebånd, svekket opptak av oksygen og store skader på muskler, sener og bindevev i halsen.
- Jeg har jo ikke lyst til å klage. Det er veldig mange det er mer synd på en meg. Jeg tror mange overlevende tenker at det er litt ufint av oss, vi er de heldige, vi bør bare klappe igjen og være lykkelige over at noen reddet livet vårt, sier han.
Mange kreftoverlevende opplever større eller mindre grad av senskader. Det er en økende bevissthet om dette, skriver Helsedirektoratet i en nylig publisert veileder om temaet.
Det er ikke bare snakk om fysiske plager.
- En reagerer annerledes på ytre stimuli, mat, drikke, lukter. Det er vanskelig å finne sin plass i jobb, familie. Man må definere seg selv på nytt. Jeg tror mange synes det er en veldig ensom og vanskelig jobb, sier Aagesen.
Problemstillingen er velkjent for kreftforeningen.
- Det er utrolig mange som opplever at ja, jeg er frisk fra kreften. Men jeg er ikke meg, den jeg var før. Du må oppleve en ny normal. En behandling som er så tøff kan medføre senskader både på kort og lang sikt. Ofte synes de ikke utenpå.
Uinteresserte leger
I boka beskriver Aagesen hvordan kreftspesialistene virker uinteressert i senskadene som ikke har med kreft å gjøre. Fastlegen gjør sitt beste, men mangler kompetanse på de alvorlige ettervirkningene. Han henvises til en rekke eksperter, men savner noen som kan utfordringene hans som en helhet.
- Vi er blitt stadig mer spesialiserte. Jeg er veldig glad i spesialistene, det var de som reddet livet mitt; Jeg savner bare generalisten. Den som tar vare på helheten, sier Aagesen som mener det er på høy tid å tenke på helse på en annenmåte.
- Folk skal ikke bare reddes og lindres som før, men de skal faktisk tilbake og fungere.