Jeg er en fotballidiot. Jeg roper, griner, banner og hyler til den herlige runddansen kalt fotball. Dette hender gjennomsnittlig én gang i uka i månedene august til mai. Annethvert år strekker idiotien seg utover sommeren også. Da har jeg ikke inkludert Copa America.
Men det finnes en annen type fotballidiot og det er han jeg vil sette fokus på nå. Og ja, jeg skriver «han» fordi i min erfaring er det en han. Alle kjenner nok «han» igjen. «Han» er den som alltid skal prate mest og høyest, bare sånn i tilfelle de bakerst i lokalet ikke hørte den sinnssykt morsomme spøken hans.
«Han» er den som ingen vil sitte ved siden av på puben, fordi alle er der for å se fotball, men den som sitter nærmest han må sitte og le høflig og nikke anerkjennende hele kvelden til vitsene hans. Og de er det mange av. Vitsene kommer servert med en øredøvende latter som høres til puben i nabokommunen.
Det er lov å ønske å bli sett og hørt, og det er lov å ønske at folk skal synes du er morsom. Men, det er ikke greit når det går utover andre.
Å komme med sitater fra nazismen og rope «dommeren må være homofil» er ikke greit. Selv om det er åpenbart at personen ikke har peiling på hva han sier halvparten av tiden, er det ikke greit. Når tyskeren Emre Can tar innkast reagerer man ikke med å si «arbeid macht frei». Når du snakker så mye (og så høyt) at du ikke klarer å tenke over hva som faktisk kommer ut av kjeften din – da er det kanskje på tide å snakke mindre, eventuelt holde kjeft.
Mandag 27. februar var en trist kveld for Liverpoolsupportere. Liverpool tapte 3–1 mot Leicester og har falt utenom topp fire i engelsk Premier League. Men det som var enda tristere den kvelden var å sitte og høre på «han» spy ut det ene og det andre uten at noen reagerte. «Han er bare sånn» fikk jeg beskjed om da jeg spurte noen hva som var greia med dette mennesket.
Jeg har venner av alle filer, og har hatt de med på fotballkamp. Heldigvis ikke denne kvelden. Det er ikke greit at folk sitter og roper ut ting som nevnt ovenfor bare fordi «de er sånn».
Det er greit å være fotballidiot, men med vekt på fotball og ikke idiot.