(Dagbladet): Terrorgruppa IS’ grep over områdene i Syria og Irak glipper stadig mer, noe du kan se i grafikken nedenfor. Nylig ble også den kjente Nuri-moskeen i Mosul sprengt, antagelig av IS: «En offisiell erkjennelse av nederlag» fra IS’ side, ifølge Iraks statsminister Haider al-Abadi.
Vis mer
Moskeen, med sin skjeve minaret, var et svært viktig symbol for Mosul, og stedet der IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærte IS-kalifat, sommeren 2014. IS mister altså fotfeste. Betyr det at vi går mot fredelige tider i de to krigsherjede landene?
Neppe, og IS vil fortsette å være et enormt problem, ifølge eksperter.
Ingen plan, dagen derpå
- Det er en politisk krise i Irak som ingen er i nærheten av å løse. Nå har en rekke ulike grupper og stater mål om en ting: Å fjerne IS. Samtidig neglisjeres den dype krisa i det irakiske politiske systemet, sier Yezid Sayigh, forsker ved Carnegie’s Middle East Center, til Al Jazeera.
Sayigh viser til de utallige konkurrerende gruppene som alle vil ha mest mulig makt etter at IS er drevet ut av Syria og Irak. Han får støtte fra Richard Atwood, direktør i International Crisis Group.
- En av de største farene i Mosul nå, er at gruppene som kjemper mot IS er ulike: Noen er støttet av Iran, noen av Tyrkia og noen av USA. De vil alle ha konkurrerende interesser, som de vil kjempe voldsomt om områdene i etterkant, sier Atwood.
IS inn i ny fase
Leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe, orlogskaptein Thomas Slensvik, ser for seg flere alternativ. Det ene er at at IS vil reetablere seg i andre områder og land når de nå blir drevet bort fra stadig større områder i Irak og Syria.
- De kan etablere seg på flere steder i Nord-Afrika, i Somalia, men også helt over til Filippinene og Jemen. Jeg tror likevel en så vid utbredelse er vel optimistisk på IS’ vegne, sier Slensvik.
Han tror at IS vil gå over til å bli en blanding av en terror- og motstandsgruppe i fortsettelsen.
- Noe av fordelen til IS, var at de kontrollerte et eget område hvor de hadde egne guvernører og rettssystemer. Dette har vært deres fortrinn i forhold til al-Qaida og andre organisasjoner. Dette vil de miste nå, og om de klarer denne omstillingen vil vi først se på lengre sikt. Hvis ikke, kan de forvitre som organisasjon, sier Slensvik.
Kamp om dagen derpå
Men selv om IS nå kan bli tvunget ut av både Raqqa og Mosul, betyr det ikke at sivilbefolkningen i Irak og Syria kan forvente seg rolige dager. Det finnes tusenvis av ulike grupper som kjemper i Syria og Irak. Alle har som mål å kontrollere mest mulig, etter at IS blir tvunget på flukt.
- I Irak er det en sentralstat som kan ta over, men hvis de ikke viser en viss anerkjennelse for sunniene, vil de ikke bli kvitt IS og andre motstandsgrupper. Det er nettopp det som har vært litt av kjernen i Irak: At sjia-regjeringen overså sunni-befolkningen, som førte til at IS hadde en viss støtte i lokalbefolkningen, sier Slensvik.
I Syria er situasjonen enda mer utfordrende. Nå kontrollerer kurderne et eget område, nordøst for Eufrat.
- Når IS blir bekjempet, er det et spørsmål om hvor langt Assads regjeringsstyrker går. Vil de prøve å ta tilbake de kurdiske områdene? Lurer Slensvik.
Førstemann til landsby
Han viser til at det nå jobbes med å få i stand et slags arabisk regionstyre i det som har vært IS’ hovedsete i Syria, Raqqa.
- Det prøves å få i stand et arabisk ansikt, men utfordringene er store: Religiøse skiller – med sjiaer og sunnier, samt regionale oPvg internasjonale innblandinger. Iran og Tyrkia har interesser, så også stormaktene, samt stammetilhørighet. Det er mange forskjellige nivå av konflikter, sier Slensvik.
Fortsetter:
- Situasjonen er uoversiktlig og kaotisk, men vi har fått en utflating av frontlinjene og ser konturene av områder der grupper har kontroll. Det kan gi et bedre grunnlag for forhandlinger, sier han.
Men:
- Nå forsøker alle grupper og organisasjoner å få mest mulig kontroll, for å ha et utgangspunkt for framtidige forhandlinger. Vi er i en fase der det handler om å være førstemann om å ta en landsby eller strategiske områder. Hvor dette etter hvert bærer, tror jeg ikke aktørene vet helt sjøl heller.