bilindustrien

Etter ett år som britisk statsminister, noe hun ble fordi et knapt flertall av velgerne hadde stemt for å tre ut av EU, er det ganske umulig å vite hva slags forhold Theresa May ønsker mellom Storbritannia og EU. Da hun hadde tiltrådt sa hun ganske barskt: «Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale.» Hennes utenriksminister, Boris Johnson, uttalte i september 2016: «Vår politikk er å ha vår kake og spise den». Han mente Storbritannia kan få full adgang til EUs indre marked, uten å måtte godta fri innvandring fra EU, EU-domstolen og å betale utestående regninger til EU.

I Underhuset tirsdag fikk utenriksminister Johnson et spørsmål fra Emily Thormberry fra Arbeiderpartiet om dette med ingen avtale:

- Kan han forklare hva den muligheten for ingen avtale vil bety for folket og næringslivet i Storbritannia?

- Der er ingen plan for ingen avtale, fordi vi kommer til å få en storartet avtale, svarte utenriksministeren.

Men like etterpå måtte statsminister May rykke ut og avsanne utenriksministeren. Det arbeides med planer for ei rekke mulige utfall av forhandlingene, forsikret hennes kontor i Downing Street.

Johnson vil ikke betale noe til EU i skilsmisseoppgjøret, sa han i Underhuset, bare «spise kake», altså. EU har gjort det klart, og britene har godtatt, at først må man komme til enighet om tre hovedpunkter. Deretter er EU villig til å forhandle om det framtidige forholdet, den «storartede avtalen» som Johnson lover.

De tre hovedpunktene inneholder alle vanskelige krav fra EU. Boet må gjøres opp økonomisk; Storbritannia må betale alt som landet har forpliktet seg til før landet går ut. EU-borgere i Storbritannia må sikres like rettigheter som briter i EU-land. Og det må finnes ordninger for den følsomme grensa mellom Irland og Nord-Irland, som nå blir yttergrense for EU. EU har ennå ikke klargjort hvor mange penger Storbritannia må ut med, men beløp opp til 100 milliarder euro har vært nevnt. Dette gjelder britiske forpliktelser til alle slags felles tiltak, garantier som er gitt og pensjoner til EU-ansatte i årevis framover.

I Underhuset ble Johnson utfordret av Philip Hollobone, en konservativ med et hatsk syn på EU:

- Fra vi gikk inn i Fellesmarkedet 1. januar 1973 til den dagen vi går ut vil vi ha gitt EU og dets forgjengere, i dagens penger, til sammen 209 milliarder pund. Vil utenriksministeren gjøre det klart for EU at hvis de ønsker en penny mer så kan de plystre?

- Jeg er sikker på at min ærede venns ord vil ha slått ned som tordenskrall over Brussel, og de vil merke seg hva han har sagt. Han har et veldig gyldig poeng: De summene som jeg har sett at de foreslår å kreve fra dette landet virker på meg som utpressende, og jeg synes å «plystre» er et fullstendig passende uttrykk, sa Johnson.

EU kan altså se langt etter betaling.

- Jeg hører ingen plystre, bare klokka som tikker, svarte sjefsforhandleren til EU, Michel Barnier, i Brussel.

Barnier minner britene om at det er de som har hastverk. Hvis en krangel om penger skal avspore forhandlingene allerede nå, blir det ikkje tid til å forhandle om det framtidige forholdet, sånn som en handelsavtale som britene mest av alt vil ha, før fristen 29. mars 2019 da britene ugjenkallelig er ute. I så fall blir det et britisk stup rett ut i det ukjente. Men penger er ikke det eneste som kan avspore idet de første substansielle forhandlingene åpner mandag. Europaparlamentets utsending til forhandlingene, Belgias tidligere liberale statsminister Guy Verhofstadt, sier alle rettighetene til EU-borgere i Storbritannia må beholdes, de må ikke bli annenrangs borgere. Europaparlamentet må godkjenne en avtale. Og så er Irland opptatt av forholdet til Nord-Irland.

I det stille har flere britiske ledere, med finansminister Philip Hammond i spissen, gitt opp «å spise kake». De presser May og hennes statsråder til å velge mellom økonomi og suverenitet, mellom en «norsk» vei, noe som likner på EØS, med fri bevegelse av personer, eller en begrenset handelsavtale, skriver den britiske avisa The Guardian. EU har i lang tid offentliggjort sine krav og planer for britisk utmelding, såkalt «Brexit». Etter ett år som statsminister er Theresa Mays plan for skilsmisse «praktisk talt ukjent», skriver den franske avisa Le Monde.

Svekket av nederlaget i valget har May bedt opposisjonen i Underhuset om å komme med tanker om å møte landets utfordringer. Det var hun som i januar lovte å lede Storbritannia ut av EU og inn i den store verden. Opposisjonspartiene har lovt henne ulike grader av helvete, nå når hun skal ta inn titusener av EU-lover i britisk lovverk, forkaste eller endre dem før landet er ute. Stadig flere tror ikke hun vil overleve som statsminister så lenge. Ingen vet hvor dette bærer.