NORGE – LITAUEN 30 – 20: På ganske kort tid har landslagstrener Christian Berge skapt en solid kultur med gutta sine. Norge er blitt en toppnasjon i herrehåndball, og det med et lag som vil prege EM og VM i år framover.
For dette er et ungt landslag med mange spillere som er forholdsvis tidlig i klubbkarrierene sine. Jevn utvikling og norsk landslagssuksess sørger for at de stadig blir hentet til bedre arbeidsplasser.
Nå opplever norske håndballspillere den samme interessen fra europeiske proffklubber som de beste fotballspillerne våre på 1990-tallet da Drillos var en sensasjon.
Da er det også på tide at omgivelsene skjønner hvor gode håndballgutta er blitt.
FOR det som har skjedd på Christian Berges lag det siste halvannet året, har vært noe av det flotteste i norsk toppidrett. Mens vi på samme tid i fjor egentlig rotet vekk VM-billetten, var dette ikke en gang en problemstilling i denne avgjørende EM-kvaliken mot Litauen:
- Til det var klasseforskjellen for åpenbar mellom lagene.
Norge har skaffet seg et storlag med stjerner, struktur, kvalitet på hver eneste plass og flust med muligheter til å variere fra benken. Da er vi faktisk så langt at vi alle skal senke skulderne og glede oss over det flotte vi ser.
Det gjelder også speakeren i Oslo Spektrum. For nå skal han unne både seg og hjemmepublikummet å la Norges kamper gå sin gang uten krampaktig heing og kleine beskjeder om at alle må huske på å juble.
FORELØPIG høres Håndballforbundets mann i Spektrum ut som en hjemmespeaker som ikke helt tror det han ser. Omtrent som den trofast gubben med høytaler-ansvaret på det lille, lokale fotballaget ditt som har fått cupbesøk av Rosenborg, og ser at hjemmelaget sensasjonelt tar ledelsen.
- Og vi heier gutta fram i forsvar, manet speakeren publikum før pause. Da ledet Norge med fem mål, og det var umulig å tro at ledelsen kunne glippe.
Men speakeren var visst ikke sikker likevel:
- Nå begynner det å se lyst ut for EM-billett for Norge, lød det over høytaleranlegget på stillingen 27 – 18 til hjemmelaget.
Da var det tre minutter igjen av kampen.
DETTE er selvsagt en fillesak på enda en glad dag for norsk herrehåndball. Både publikum og vi tåler en litt for engasjert speaker, men denne gangen får han tåle å være vår utskremte mann i en helt ny håndballhverdag for Norge:
- Som speakeren som ikke tør tro at håndballgutta har kraft nok til å begeistre hjemmepublikummet, er dette egentlig et smått utrolig landslag.
Den avgjørende seieren i denne EM-kvaliken kom på en høyst middels dag der målvakt Torbjørn Bergerud etter halvspilt førsteomgang måtte dra fram noen klasseredninger for at ujevne Litauen skulle miste følget.
Ellers var laget bare sånn passe i forhold til normal kvalitet. Kanskje det derfor er enda enklere å se at Norge aldri har hatt et like sterkt herrelandslag i noen lagidrett.
Dette er ikke tida for å være engstelig for at håndballgutta ikke strekker til. Nå er det bare å nyte.
DET betyr ikke at Norge reiser til EM-sluttspillet i Kroatia som favoritt. Bare at vi drar med et lag, en tenkning og nok talent til å slå hvilken som helst motstander.
Akkurat det var ganske opplagt sist gang Spektrum-speakeren ikke våget å tro på håndballguttas kvalitet, og bare måtte be alle om å heie dem skikkelig fram til seier mot verdensmester Frankrike.
Den kvalikkampen for noen uker siden var mer enn en takk for sist for tapet i VM-finalen i Paris. Det var en siste påminnelse om at håndballgutta har skapt en ny kultur i norsk idrett.
Den kulturen trenger ingen kunstig heiagjeng.
Bare ekte idrettsglede over et herlig norsk landslag.