Fremskrittspartiet er i valgkampmodus, og tyr som vanlig til asyl- og innvandringspolitikken for å vekke oppmerksomhet. I fellesferien har Justis- og beredskapsdepartementet sendt en rekke forslag til innstramminger ut på høring, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er i alle kanaler for å understreke hvor streng hun vil være. I gårsdagens Klassekampen gikk Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, og jussprofessor Mads Andenæs hardt ut mot forslaget om å gjøre det lettere å utvise asylsøkere. Forslaget innebærer at et forhåndsvarsel om utvisning skal bli en automatisk del av ethvert avslag på asyl, slik at et ledd i saksbehandlingen fjernes. Det innebærer også reduksjon i den allerede sterkt begrensede frie rettshjelpen asylsøkere har krav på i dag.
Leder
Listhaug synes mer opptatt av streng retorikk med velgerne som målgruppe, enn faktisk å få gjennomført politikken hun snakker om. Forslaget er nemlig lite gjennomarbeidet. Andenæs karakteriserer høringsforslaget som et valgkamputspill for å få innvandring på agendaen, og sier kvaliteten bærer preg av dette.
I dag må man ha brutt utlendingsloven for å utvises, for eksempel ved opphold ulovlig i landet etter at utreisefristen har utløpt. Å søke asyl er en lovlig rett, å få avslag er ingen forbrytelse. Frivillige returer av asylsøkere uten rett til beskyttelse både er og bør være et mål for norske myndigheter. Det vil være vanskeligere å oppnå hvis disse endringene gjennomføres, med automatisk utvisning etter tre til fire uker.
Asylsystemet er til for mennesker med behov for beskyttelse, og vi er enige i at asylsøkere som ikke har rett til opphold bør raskt ut av Norge. Tiltak for å oppnå dette må imidlertid ikke bryte med den liberale rettsstatens prinsipper. Norsk asylpraksis er allerede så streng at den karakteriseres som menneskerettsstridig i enkelte andre europeiske land, særlig på grunn av vår returpraksis til Afghanistan. Mange enkeltsaker om asyl er kompliserte, flyktninger traumatiserte og det finnes utallige eksempler på hvor vanskelig det kan være både å klargjøre fakta og å avklare rettigheter.
Leder
Om adgangen til å klage på asylvedtak skal være reell, bør derfor ikke retten til rettshjelp kuttes. Allerede i dag gis det så få timer at det er svært vanskelig for advokater å gjøre en skikkelig jobb på klientens vegne. Asylsøkeres rettssikkerhet bør styrkes, ikke svekkes.