Ikke frist tolvåringene med toppidrettsungdomsskoler

Trettenåringen din som drømmer om å bli Cristiano Ronaldo kan i stadig større grad få hjelp på veien, av en bedrift som tar seg klekkelig betalt. Private idrettsungdomsskolene skyter nemlig opp over hele landet. I tillegg til tilbudene i Oslo, Tønsberg og Bærum, der elevene betaler 22 000 kroner i året for en skolegang med vekt på trening og helse, fikk Kongsvinger idrettsungdomsskole i fjor. Til høsten begynner de første elevene ved liknende skoler på Lillehammer og i Stavanger. I Stavanger var den nye skolen uønsket av et flertall av lokalpolitikerne, men deres ønsker måtte vike da Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet ga sin godkjenning. Fordi diskusjonene i stor grad har vært tatt i byene og kommunene det gjelder, har det ikke vært tilstrekkelig debatt om en utvikling som knapt kan kalles klok.

For det er vanskelig å se at dette er heldig for andre enn Norsk toppidrettsgymnas og Wang, som driver skolene. Verken samfunnet eller elevene har mye å vinne på at flere tolvåringer og trettenåringer spesialiserer seg innenfor idrett utover det de gjør på fritiden. For samfunnets del trengs det ikke at store grupper skoleelever oppmuntres til å se for seg en karrierevei som de aller færreste av dem kan leve av. Avgjørelsen om å melde seg på for alvor i denne konkurransen bør skje seinere. Det er bedre om dem som skal drive samfunnshjulene rundt om femten-tjue år blir stimulert til å bli gode i matematikk, norsk og naturfag. I tillegg er utviklingen en trussel mot lokale, offentlige skoler, som kan få problemer med å holde seg flytende hvis Wang setter støvsugeren sin mot elevgrunnlaget deres.

For den enkelte elev vil det være snakk om å sette store ressurser, i form av tid og penger, inn på et løp der de aller fleste av dem vil komme til å bli skuffet, i den ene eller den andre sileprosessen i tiåret etter at de begynner på ungdomsskolen. At tilbudet eksisterer, i nærmiljøet, vil skape et press innad i idrettslag og vennegjenger. Når fem av dem som virkelig er gode på laget med stjerner i øynene søker seg til en skole som skal gjøre dem enda bedre, vil det så klart også friste de andre, som vil ønske både å beholde kontakten med vennene og holde tritt treningsmessig. Det å elske idretten sin, å brenne for å bli virkelig god, blir stilt på en ny og unødvendig prøve: Er du virkelig dedikert nok hvis du ikke velger skolen som kunne gjort deg enda bedre?

Det hører med at idrettsungdomsskolene ikke inneholder færre fag enn offentlige skoler; de holder i stedet elevene på skolen i flere timer. Men også de alminnelige skolefagene vris i retning av trening og helse, og med mentaliteten i slik grad innrettet mot den sportslige utviklingen, er det vanskelig å se for seg hvordan det faglige vil bli tilstrekkelig prioritert. I det store og det hele representerer idrettsungdomsskolene et fundamentalt valg av livsstil og grunnleggende prioriteringer. Slike valg burde ikke uferdige tenåringer bli stilt overfor.

Friday, May 12th, 2017 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
November 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

Recent Comments