bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den profilerte menneskerettighetsadvokaten Amal Clooney (39) giftet seg med Hollywood-stjerna George Clooney (55) i 2014, og nå venter paret tvillinger sammen.

Samtidig representerer advokaten en rekke personer som er blitt utsatt for voldtekt, kidnapping og trafficking av terrororganisasjonen IS.

Forrige uke gjestet hun FNs hovedkvarter i New York, der hun talte pÃ¥ vegne av ofrene. I den hardslÃ¥ende talen sin oppfordret hun FN pÃ¥ det sterkeste til Ã¥ agere mot IS’ brudd pÃ¥ menneskerettighetene, ifølge The Telegraph.

På tross av den viktige jobben Amal Clooney gjør, har en rekke medier valgt å fokusere på 39-åringens «gravidstil» under FN-besøket framfor på hennes prestasjoner som advokat.

Dét får blant andre The Guardians motejournalist Hadley Freeman til å reagere.

- Bokstavelig talt viktigere enn folkemord

I en kritisk kommentarartikkel tar Freeman utgangspunkt i det som tilsynelatende er en e-post fra en leser, «Richard», som lurer på hvorfor ikke alle gravide kvinner kan kle seg like elegant som Clooney.

Etter først å ha besvart «Richards» spørsmål på en sarkastisk, dog effektiv måte, går Freeman videre til å omtale Amal Clooneys «mammaklær».

«Hvordan skulle jeg klare å unngå dem? De er jo bokstavelig talt viktigere enn folkemord. Forrige uke reiste Clooney, en menneskerettighetsadvokat, til FN for å snakke om verdens passive respons på Den islamske stats brutalitet. Men hvem bryr seg om det? En gravid kvinne hadde på seg noe!» skriver hun ironisk.

Motejournalisten demonstrerer på treffende vis hvordan tabloidpressen valgte å dekke Clooneys besøk i FN, ved å trekke fram noen av overskriftene om forrige ukes «spennede mammaklær-sak»:

«Amal Clooney viser fram babymagen sin i FN» og «Amal Clooney spikrer en elegant mamma-look mens hun tar til orde mot Isis i FN» er bare to av dem (oversatt fra engelsk, journ.anm).

• Se flere av de sexistiske overskriftene i videoen øverst i saken!

Saken fortsetter under bildet.

- Amal reduseres til utseende og fruktbarhet

Freeman mener mediedekningen er definisjonen av sexisme, ettersom den overser Clooneys profesjonelle prestasjoner – til fordel for utseendet og fruktbarheten hennes.

Deriblant People, Mirror og The Daily Telegraph er et knippe av mediene som har publisert artikler om Clooney med sexistiske vinklinger de siste dagene. På den internasjonale kvinnedagen, den 8. mars, valgte People å beskrive henne slik:

«Den blivende mora (som tilfeldigvis også er gift med George Clooney) viste seg utenfor FNs hovedkvarter i New York onsdag, mens hun viste fram babymagen i et mørkegrått blyantskjørt og matchende, kort blazer» (oversatt fra engelsk, journ.anm).

Da Amal Clooney besøkte Athen i 2014 for å være rådgiver for landets regjering i en langvarig tvist med Storbritannia, valgte for øvrig Seoghør.no å trekke fram garderoben hennes. Dagbladet skrev at hun «viste fram magen på rød løper» i februar, da hun og George Clooney var til stede på prisutdelinga César Awards i Paris.

- Har til gode å se slike artikler om menn i FN-bygget

Blant dem som reagerer på mediedekningen rundt Clooneys tale i FN, er også Susanne Kaluza. Hun er rådgiver innen samfunnsansvar i Trigger, og har tidligere gått i bresjen for blant annet kvinners rett til selvbestemt abort.

Kaluza har også vært tidligere ansatt i Dagbladet.

- Her må vi se på utgangspunktet. Clooney er en menneskerettighetsadvokat ved Doughty Street Chambers, foreleser ved Colombia og snakker flytende fransk, engelsk og arabisk. Hun var i FN-bygget fordi hun representerer den yezidiske menneskerettighetsaktivisten Nadia Murad, forklarer Kaluza, og fortsetter:

- Murad ble fanget av IS, voldtatt og solgt videre som sexslave. Clooney var til stede for å be sikkerhetsrådet etterforske disse kriminelle handlingene. Hun advarte mot et nytt Rwanda, der FN angrer på at de gjør for lite, for sent. For mens verdenssamfunnet tvinner tomler forsvinner bevis og massegravene forblir ubeskyttet.

Så kom mediedekningen, der altså også seriøse medier som Time og Daily Telegraph fokuserte på Amals babykul og antrekk.

- I stedet for å skrive om døde kropper i massegraver, skriver media om kroppen til en kvinnelig advokat. Jeg har ennå til gode å se artikler om kroppene til mannlige menneskerettighetsadvokater eller andre menn som var i FN-bygget den dagen, sier hun.

- Blitt for vant til slik omtale av kvinner

Susanne Kaluza karakteriserer omtalen av Clooney som klassisk sexisme, og kaller dekningen et «åpenbart problem». Hun trekker fram P3s Christine Danckes video fra tidligere i måneden, der hun stilte kjente norske menn spørsmål kvinner ofte får.

- Stian Blipp ble blant annet spurt om hvorvidt han tror folk ikke ser hele ham som person fordi han er så kjekk, mens gutta i Kvelertak fikk spørsmål om hva slags undertøy de hadde på.

Hun understreker at effekten blir komisk fordi spørsmålene er rettet mot menn, og at det understreker veldig godt hvordan vi ikke lenger reagerer på helt lik omtale av kvinner.

- I artiklene etter FN-talen reduseres Clooney fra en advokat med kunnskap og meninger til et objekt i en kjole. Vi er litt for vant med at kvinner blir omtalt på denne måten til at vi stopper opp. I dette tilfellet blir kontrasten ekstra stor, nettopp på grunn av alvoret i hva Clooney egentlig var der for å snakke om.

Kaluza frykter artikler som dette undergraver medienes troverdighet.

- Mediebransjen er under press om dagen, da er det essensielt å kunne vise til viktigheten av en fri og kunnskapsrik presse. Dette hjelper fint lite. For egentlig er det ikke så vanskelig: Med mindre du har en klar og tydelig grunn, skriv om det en kvinne sier eller gjør, ikke hvordan kroppen hennes ser ut eller hva hun har på seg.

- Motejournalistikk skal ikke være diskriminerende

Ida Elise Einarsdóttir, redaktør i mote- og livsstilsmagasinet Vixen, framhever at The Guardians motejournalist har valgt å fokusere på noen av de mest tabloide mediene i artikkelen sin.

- Nå viser Freeman til noen av de aller mest kommersielle mediene, så det blir jo litt ensidig, og er overhodet ikke representabelt for motejournalistikken. Samtidig kan man godt diskutere om disse spesfikke vinklingene ikke blir forkastelige, sier hun.

Einarsdóttir legger til at det ikke er problematisk med omtale av klær og mote i offentligheten, men at det er avgjørende med en bevissthet om formen:

- Mote er integrert del av kulturbegrepet i samfunnet, så man må fortsatt kunne snakke om mote, men det handler om måten vi gjør det på. Vi er fortsatt opptatt av hva kjendisene, de kongelige og politikere har på seg, men mer enn hvem eller hva man har på, bør motejournalistikken også dekke hvorfor.

- Bortsett fra trendaspektet er jo klær en måte å uttrykke seg på, også for å fremme politiske budskap. Se for eksempel på den blå sløyfen superstjernene bar på den røde løperen under årets Oscar-utdeling, som en protest mot president Trumps foreslåtte innreiseforbud.

Vixen-redaktøren understreker videre at motejournalistikk bør være opptatt av å gå i dybden og trekke linjer til eksempelvis politikk, framfor å felle overfladiske smaksdommer.

- Motejournalistikken skal selvsagt ikke være verken sexistisk, rasistisk eller pÃ¥ andre mÃ¥ter diskriminerende. Den trenger heller ikke være overfladisk og flÃ¥sete – det handler om hvor vi velger Ã¥ sette fokus.

Ida Elise Einarsdóttir påpeker dessuten at diskusjonen om hvorvidt det man har på seg er viktig eller ikke, langt ifra er ny i motejournalistikken.

- Men den er kanskje mer aktuelll nå enn noensinne. Jeg tenker eksempelvis på «Ask her more»-kampanjen i USA, som oppfordrer rød løper-reportere til å sette fokus på kvinners karriere fremfor hva de har på seg.