bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Kina vurderer å innføre «fødselsbelønninger» og subsidier for å oppmuntre folk til å få barn nummer to, skriver Reuters.

Altså vil kinesiske myndigheter betale par for å få flere barn.

Økonomiske begrensninger
Forslaget ble avslørt av Wang Peian, viseminister for kommisjonen for nasjonal helse og familieplanlegging.

- Å ha et andre barn er rettigheten til hver familie i Kina, men kostnader undergraver avgjørelsen, sa Peian under en konferanse om sosial velferd lørdag.

Ideen skal ha blomstret etter at undersøkelser viste at økonomiske begrensninger gjorde mange motvillige til å utvide familien, skriver den statseide avisen China Daily.

En meningsmåling utført av kommisjonen i 2015 viste at 60 prosent av familiene i undersøkelsen var motvillige til å få barn nummer to, i stor grad på grunn av økonomiske begrensninger.

Positivt med økonomisk kompensasjon – men ikke nok
- Mange kinesiske venner syntes det var rart at noen i Norge, hvor vi kunne velge fritt, endte med å få kun ett barn. Nå ser vi samme tendensen i Kina, forteller Cecilie Figenschou Bakke.

Hun er Kina-ekspert ved Norsk senter for Menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Bakke har studert og bodd i Kina i flere år.

Hun mener det er godt at politikken har myknet opp.

- Familieplanlegging på denne måten er en stor inngripen i folks privatliv, og de som fikk flere barn enn tillatt ble straffet. Mange barn som ble født «ulovlig» måtte leve uregistrert, noe som gjorde det vanskelig med skolegang, tilgang til helsevesen og andre sosiale rettigheter.

At myndighetene nå vurderer økonomisk kompensasjon til de som får flere barn synes Bakke er positivt. Dette vil kunne sette flere i stand til å utvide familien. Men hun er ikke sikker på om det er nok.

Hun påpeker viktigheten av at arbeidet med å lage sosiale sikkerhetsnett og gode velferdsordninger i Kina fortsetter. Myndighetene må også sikre at nye lover som for eksempel beskytter gravide kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet blir gjennomført.

- Utjevning og sosiale tiltak er viktig i et land med så store forskjeller som Kina, sier hun.

Bakke forklarer at signalene om at Kina ønsket å endre familieplanleggingspolitikken kom allerede i 2012.

- Kina har endret seg dramatisk de siste 30 åra. Moderne storbyliv har vokst frem og Kina har blitt et mellominntektsland. En for lav fødselsrate og aldrende befolkning er ikke godt for økonomien, sier hun.

Store utgifter
Politikkendringen fra 2016 har ført til økning i fødselstallene, men ikke i så stor grad som myndigheten ønsker. Selv om det nå er lov for alle kinesiske familier å få flere barn, mener mange det blir for dyrt.

- Å oppdra barn i Kina er dyrt, og selv om staten er i ferd med å utvikle et mer omfattende velferdssystem, må man ha spart opp penger. Skolegang er gratis, men ofte tilkommer det utgifter til bøker, reising og annet utstyr, sier Bakke.

I tillegg påpeker hun at på landsbygda kan disse utgiftene utgjøre mye for familier med lav inntekt.

Om dette forslaget blir realitet, kan det også være med på å utjevne en problematisk kjønnsskjevhet. Dette begynner å bli et stort problem i Kina.

- FNs kvinnekomite har gjentatte ganger påpekt viktigheten av å få slutt på kjønnsselektive aborter. Det fødes mange flere gutter, og det finnes ikke nok jenter i Kina for dem å stifte familie med. Ikke minst på landsbygda hvor guttebarn fortsatt er foretrukket, forteller Bakke.

Voldsomt press på kinesiske barn
- Befolkningspolitikken i Kina er veldig spesiell. Går vi tilbake i tid, oppfordret Mao familiene til å få mange barn. Så ble det totalt brems i 1979. Det var mye motstand mot ettbarnspolitikken. Men det er også undersøkelser som viser at folk etter hvert fant ut at ett barn var nok, nettopp på grunn av økonomi, sier Merete Lie, professor ved NTNU.

Barn blir en stor utgift. Lie påpeker at også barnepass er et stort problem i Kina.

- Det er ikke lett å få tak i barnehageplass. Foreldrene har lange arbeidsdager, og pendler ofte langt på grunn av høye boligkostnader i byene, sier hun.

Om forslaget er en god idé, kommer an på hvor folk bor og hvordan de lever.

- Lever man et helt marginalt liv med lite kontaktinntekt kan det hjelpe. Men for de som bor i storbyene og har god utdanning, tror jeg dette vil bety lite, sier Lie.

Hun forteller at det er voldsomt press på kinesiske barn – de skal prestere.

- Det har vært sånn at hele slekta må satse på disse barna, det forventes at de skal bidra tilbake når de har fått sin utdannelse. Det er vanskeligere å investere like mye i flere barn.

Kinas fødselsrate er en av verdens laveste. Dette har blitt en bekymring for myndighetene, istedet for prestasjonen det ble ansett å være da regjeringen fryktet overbefolkning.

- Det er en bekymring i mange land at det er mangel på penger og hender til å ta seg av de gamle. Det er noe vi også diskuterer i Norge, sier Lie.

Ettbarnspolitikken
Det er godt over 30 år siden ettbarnspolitikken ble innført. Ifølge BBC er det beregnet at ettbarnspolitikken har stoppet så mye som 400 millioner fødsler siden 1979.

1. januar 2016 opphevet Kina den omstridte ettbarnspolitikken.

Endringen førte til 17,8 millioner fødsler i 2016, en økning på mer enn 1,3 millioner sammenlignet med året før. Det er den største årlige økningen på 20 år. Men det er ikke nok.

Nå er myndighetene bekymret for at landets minkende arbeidsstyrke ikke vil være i stand til å støtte den aldrende befolkningen, skriver China Daily.