I Magasinet lørdag belyses et viktig tema; høring av barn som man mistenker er utsatt for straffbare handlinger begått av voksne. Barns rett til å bli hørt er forankret både i Barnekonvensjonen og Barneloven. Hovedformålet er å fremme barns beste. Dessverre er vår oppfatning at høringen av barn som gjennomføres i Norge i dag ikke nødvendigvis er til barnets beste.
Som barnerettsadvokater møter vi barn som blir hørt på mange forskjellige måter. Det er barn som for eksempel foreldre, barnehagen eller skolen frykter at er utsatt for vold eller overgrep.
De kan tas inn for å høres av helsesøster, på et familievernkontor, av barnevernet, av psykologer eller i forbindelse med tilrettelagte avhør hos politiet. De har alle et ønske om å få frem hva et barn har på hjertet. Men vår erfaring er at ikke alle om hører barn har den nødvendige ydmykhet om hvor vanskelig det er.
Vis mer
Det vi dessverre ofte ser, er at det blir for mange kokker og dermed altfor mye søl. Det er flere farer ved det. Det er uten tvil svært belastende for barn å måtte snakke om negative og alvorlige hendelser gang på gang med en rekke forskjellige og fremmede voksenpersoner.
Og et barn som høres av for mange forståsegpåere vil kunne forsøke å tilpasse seg ved å svare slik det oppfatter at den voksne ønsker. Barnet kan gå i vranglås. Barnet kan svare bekreftende for å få stanset spørsmålene eller det kan komme med så mange forskjellige nyanser til hver av utspørrerne at utsagnene helt mister sin verdi.
Den såkalte uforbeholdne og spontane forklaring som man også kan få fra barn kan bli ødelagt hvis det høres av for mange.
Vår mening, basert på lang erfaring som barnerettsadvokater, er at dagens system bør endres. Barnevernet eller andre bør ikke høre barna dersom man antar det som forholdsvis sikkert at barnet vil bli tatt inn til et tilrettelagt avhør hos politiet.
Politiet har god kompetanse på avhør av barn, og samtalen mellom en politietterforsker og barnet overvåkes på en måte som gir sikkerhet for alle involverte både hva angår form, innhold og etterrettelighet.
Vis mer
Avhøret tas opp på lyd og bilde, de skjer som oftest i et godt tilpasset barnehus, og barnevernstjenesten har mulighet til å følge avhørene.
Men i dag skjer de tilrettelagte politiavhørene for ofte først etter at barnevernet og andre instanser har gjort sitt. I dagens system kommer de tilrettelagte avhørene i mange tilfeller for sent, ofte så sent at barnet allerede har snakket med mange andre.
Barnets rett til å bli hørt på en god måte blir i dag for ofte ødelagt. I saker med sterk mistanke om vold eller overgrep må politiet kobles inn først, ikke sist.
Alle som hører barn har nok barnets beste i tankene. Dessverre bidrar den manglende samhandlingen til en belastende prosess for barna, og i verste konsekvens til at det blir umulig å tillegge et barns uttalelse vekt fordi barnet har blitt hørt av altfor mange.
Det er også noe foreldre og pårørende må tenke på, og være sitt ansvar bevisst. I den grad en forelder eller en annen voksen får en bekymringsverdig uttalelse fra et barn, er det vår oppfatning at vedkommende bør forsøke å unnlate å berøre temaet sammen med barnet før man har et avhør, slik at barnet får en mulighet til å bli hørt på en ordentlig måte. For å fremme barnets beste.