(Dagbladet): Det putrer i grytene på kjøkkenet til Dagbladets matskribent Andreas Viestad, og en eim av noe ukjent og uvanlig – krydder og kjøtt – ligger lokkende i lufta. På benken ligger en kanin, tilberedt etter alle kunstens regler og plukket ned til bare skjelettet.
Sammen med en bunke løvetann og brennesle plukket på nabokirkegården, skal det bli et måltid Dagbladets MGP-kommentator Anders Grønneberg seint vil glemme etter å ha vært noe skråsikker i sine MGP-spådommer i helga.
Se video øverst i saken!
- En smule hovmodig
Snart skal han få spise i seg ordene sine. For da Grønneberg skulle anmelde årets finalelåter, forhåndserklærte han like godt Italias Francesco Gabbani som vinneren av Eurovision Song Contest 2017:
«Sjelden er jeg så sikker i min sak: I kveld går Italia av med seieren. Dersom det ikke skjer, skal jeg spise både katt og kaniner og en eng med løvetann.»
Slik gikk det ikke. Det ble ikke Italia, men Portugal, med Salvador Sobrals myke ballade «Amar Pelos Dois», som gikk av med seieren i Eurovision Song Contest.
- Jeg var vel en smule hovmodig da jeg sa Italia kom til å vinne. Strofene fra Lillebjørn Nilsen datt ned i hodet på meg, og jeg skrev det bare uten å tenke videre på det, sier Grønneberg til Dagbladet.
- Forsøket mitt på å ikke havne i klisjégryta, sendte meg i en helt annen gryte, slår han fast.
- I etterkant har jeg blitt kontaktet av folk som lurer på om jeg har begynt å spise katt. Jeg har til og med fått flere invitasjoner til et «festmåltid», sier Grønneberg.
- Skulle gjerne spist katt!
Mens Viestad gjør de siste forberedelsene på kjøkkenet, setter MGP-kommentatoren seg til bords. Grønneberg har enda ikke fått vite hva som står på menyen, men proklamerer at han spiser det han får servert. Også om det inkluderer katt.
- Jeg er altetende. Jeg skulle gjerne ha spist katt! Jeg kunne jo alltids ha funnet en ungkatt som hadde forvillet seg, eller bare tatt den elskovssyke katta til naboen. Med lyddemper i et nabolag hadde det gått greit, fleiper han.
For å ikke få dyrebeskyttelsen på nakken, blir kveldens meny «katt og kanin uten katt». Mens Viestad rører i gryta med smørstekt løvetann og brennesle, gjør han et poeng ut av at menyen mangler et sjokkelement.
- Jeg synes det er litt feigt. Én ting er det helt umulig å få tak i, mens de to andre egentlig smaker ganske godt. Det er litt som å si «jeg skal spise drage, andebryst og årgangsvin», sier Andreas Viestad til Dagbladet.
Til neste gang foreslår Viestad at Grønneberg kan spise hatten sin.
- Det er det man pleier å si. Det ville i hvert fall blitt mye mer ubehagelig enn dette, sier matskribenten.
Laurbærblad og kattepiss-vin
Men nå blir det kanin. Servert med løvetann og brennesle plukket fra kirkegården som ligger like ved Viestads kjøkken.
Vis mer
- Kanin er som en slags god kylling. Løvetann er litt bittert og kjipt, men hvis du steker den i litt smør er det helt ok, sier Viestad.
For å bøte på mangelen av kattekjøtt på menyen, er det kjøpt inn en helt spesiell vin til middagen. En Sancerre - som inneholder et stoff som heter metoksypyrasin, som er kjent for å gi fra seg en lukt som kan beskrives som … kattepiss.
Kaninen har Viestad surret i fløte med estragon, laurbærblad, dijonsennep, purre og oliven, før han serverer den.
«Paté pour les Chats»
Grønneberg har spist kanin før, da han var liten og familiens kjæledegge «Snømann» plutselig ble sporløst borte.
- Den smakte bra, men det ble et helvete hjemme, sier MGP-kommentatoren, mens han smatter på et kaninbein. Han vedgår at en kaninmiddag kanskje ikke er nok til å få en i overkant hovmodig kulturkommentator til å spise sine ord:
- Hvis det inkluderer å få middag av en av Norges beste kokker, bør jeg begynne å ta feil og sette slike betingelser litt oftere, sier Grønneberg.
Derfor har kulturredaksjonens utsendte tatt på seg oppdraget å sørge for en aldri så liten ekstrarett til Anders Grønneberg, som kommer utenom det som Viestad har laget.
Vi har kalt det «Paté pour les Chats» (Paté for katt), men det er i grunnen bare helt vanlig kattemat.
- Dere får ikke noen Michelin-stjerne for den, altså, sier han i videoen, og rynker på nesa mens han spiser den stramtluktende hvileretten.
Grønneberg tygger litt forsiktig på en løvetann-knopp som har rukket å halvveis springe ut før den endte opp på tallerkenen som Grønnebergs hovmod-spesial. På forhånd var løvetann det eneste han hadde nektet å spise. Men nå knasker han det i seg med forbausende velvilje.
- Det fungerer veldig godt som salatblanding, sier han.
Dagbladet Pluss