FRA januar 2015 kom det inn bestemmelser i den såkalte WADA-koden som ga idretten mulighet til å straffe andre enn utøverne for avsløring av en positiv dopingprøve. Det er derfor langrennjentenes lege Fredrik Bendiksen venter på straffereaksjonen etter sin egen rolle i Therese Johaug-saken.
Meningen med endringen var at de internasjonale dopingreglene skulle dekke bruddene til alle som hjalp fram svindelen, og det mest nærliggende målet var klart:
- Det gjaldt å stoppe dopdoktorene.
Det har vært mange av dem opp gjennom årene. Den ene mer patetisk enn den andre. Eller som Travis Tygart; den amerikanske dopingjegeren bak avsløringen av Lance Armstrong formulerte det da den belgiske sykkellegen Geert Leinders ble utestengt for livstid for å ha administrert misbruket hos sitt eget profflag:
- Det er sjokkerende for bevisstheten at en lege vil ødelegge tilliten ved å organisere og delta i en så farlig og bedragersk aktivitet.
Men var ingen trekk hverken av fare eller bedrag over Fredrik Bendiksen i vitnestolen under høringen i dag.
FOR Bendiksens fortelling var den stikk motsatte. Mens de klassiske dopdoktorenes historier ofte er knyttet til glam, luksusforbruk og mystikken som ligger rundt noen av verdensidrettens største stjerner, snakket denne stillfarne langrennslegen om noen vonde dager i livet.
Her gjaldt det ikke et hus med blodposer, innkjøpte sentrifigurer for svindel og kodete lister over noen av Europas største sportsidoler som i det spanske tilfellet Eufemiano Fuentes eller hemmelige møter hjemme med Michele Ferrari, den italienske Doktor Dop.
Michele Ferrari som i årtier var knyttet til italiensk suksess, ble den nærmeste medisinske rådgiveren til Lance Armstrong. Den rådgivning gjaldt ikke akkurat hvordan best få bukt med en solbrent leppe.
SÅNN er det proposjonene denne saken fortsatt handler om. Der Johaug-forsvaret i går startet med å påpeke de juridiske konsekvensene av et mulig misforhold mellom graden av uaktsomhet og rettslig reaksjon, har det fortsatt i dag med en helt alminnelig doktor på et ganske hverdagslig pasientoppdrag.
At oppdraget var i Italia var tilfeldig, at legekofferten manglet rett medisin var kanskje en uvant glipp, men at Bendiksen glapp fullstendig på kontrollen av innholdet i leppesalven var helt enestående.
Altså: såvisst ingen Doktor Dop med tilnærmet full kontroll på svindelen.
DERIMOT er Fredrik Bendiksen i kjernen av norsk og internasjonal sportsmedisin. Han tilhørte det første kullet da sportslegemiljøet tidlig på 1990-tallet i Norge begynte med en videreutdanning, og han ble seinest for et par år siden plukket ut til å være med på den nye spesialistutdannelsen til den internasjonale olympiske komite (IOC). Der ble Bendiksen i 2015 uteksaminert med IOC-Diploma i Sports Medicin.
Den imponerende CV’en hans forteller alt:
- Skulle han ha sviktet systematisk i dopingspørsmålet, ville det rasert tilliten til norsk idrettsmedisin.
Men det er ikke det som har skjedd. Fredrik Bendiksen fra Hamar er ingen Doktor Dop. Han er en lege som der og da feilet totalt.
DERFOR sprakk all kunnskapen og autoriteten i det han kom til punktet da han skulle fortelle hva han følte da beskjeden kom om den positive dopingprøven. Den tirsdags formiddagen en måned etter apotekbesøket i Livigno da han skjønte hva han hadde gjort:
- En faglig feil som ødelegger ryktet mitt, er en ting. Men en feil som går utover en annen……….Det er nesten ikke til å bære, fortalte en gråtkvalt Fredrik Bendiksen her i retten
Slik handler denne saken fortsatt om proposjoner; om forskjellen mellom mennesker som svikter uten å vite det og mennesker som svindler for å oppnå noe ved hjelp av juks.
Det er en drøy forskjell, og den er tung å bære.