En gang i løpet av fredagen kom politiet og hentet en afghansk ung mann ved Hobøl asylmottak. Hans tidligere verge, Svein Mork Dahl, ble oppringt natt til lørdag.
- Jeg tenkte at dette måtte være en feil. Gutten er en svært sårbar gutt som krever mye oppfølgning, og som ikke kan ta vare på seg sjøl. Gutten antas å ha et funksjonsnivå på åtte til ni år, sier Dahl til Dagbladet.
Svært kritisk
Vergen Dahl er redd for afghaneren, som nå er sendt til Afghanistan.
- Både jeg, mottaket og voksenopplæringen i Arendal var enige om at gutten hadde utfordringer som måtte utredes – og at han ikke klarer seg sjøl, sier han.
Dahl får støtte fra Arbeiderpartiets representant Freddy de Ruiter, i Helse- og omsorgskomiteen. I går stilte han et spørsmål til innvandrings og integreringsministeren:
«Den 13. mars ble en gutt med utviklingshemning som søkte asyl i Norge returnert til Afghanistan. Kan statsråden garantere at man ivaretar hjelpe- og omsorgsbehovene til flyktninger med utviklingshemning og deres rettsikkerhet?» Lurer de Ruiter.
- Jeg føler en stor grad av uttrygghet i forhold til hvordan saken er behandlet, og jeg forventer å få alle fakta på bordet. Det er knalltøft å bli sendt tilbake til Afghanistan uansett, men hvis du har utviklingshemming, så vurderer jeg at saken burde ha gått i en annen retning, utdyper de Ruiter overfor Dagbladet.
- Burde ha verge
Gutten sjøl mener han er mindreårig, mens den svært omdiskuterte alderstestingen sier at antas å være over 18 år.
- Gutten krever mye oppfølgning, og ønsket selv å fortsette med vergemålet. Han har også skrevet under samtykkeerklæring om dette, men jeg fikk ikke fortsette, sier Dahl.
Nettopp dette er de Ruiter overrasket over:
- Jeg er veldig kritisk til at han ble fratatt vergen. Det skal ikke skje med en utviklingshemmet mann. Da er det ingen aldersgrense, så jeg lurer på hva som har skjedd her. Er det tatt noen snarveier? Det er i så fall veldig alvorlig, sier Ruiter.
Vil se vurderinger
Ap-politikeren frykter også at utlendingsmyndighetene ikke har gjennomført grundige nok vurderinger av afghaneren før han ble utsendt.
- Hvis de mener at grundige nok vurderinger er gjort, vil jeg vite hvilke det er – og hvem som har gjort dem. Hvis nei, vil jeg vite om rettssikkerheten til afghaneren nå er ivaretatt. Gutten har store hjelpebehov, sier de Ruiter.
En overlege ved Sørlandet sykehus mente at afghaneren har et funksjonsnivå på åtte til ni år, som tilsvarer en IQ på under 55.
- En person som er psykisk utviklingshemmet er ikke fengslingsdyktig, ifølge norsk lov. I så fall vil internering på Trandum (som skjedde før utsendelse, journ.anm) bryte med dette. Det er mange ubesvarte spørsmål her, og derfor forventer jeg å få svar fra statsråden, sier de Ruiter og fortsetter:
- Jeg forventer at myndighetene ikke skyver taushetsplikt foran seg i denne saken, for å beskytte norske myndigheters handlinger. Taushetsplikten er til for å beskytte individet og ikke makthaverne i samfunnet, sier han.
- Utagerende gutt
Den tidligere vergen, Dahl, er redd for afghanerens vegne.
- Det er ingen engel vi snakker om her, men en veldig sårbar gutt som krever mye oppfølgning. Det er vanskelig å få kontakt, og å kommunisere med ham. Det er mye han ikke skjønner av det som skjer rundt ham, og da reagerer han gjerne med sinne, forteller Dahl.
Han reagerer på at gutten ikke har blitt ordentlig utredet før han ble tvangssendt fra Norge.
UNE: – Forsvarlig utsendelse
Utlendingsnemnda (UNE) viser til at de var tre beslutningstakere som møtte afghaneren, og som snakket med ham i et nemndmøte.
- Det var også hentet inn uttalelser fra Hobøl mottak om hvordan han fungerte der. Vi kom enstemmig til at saken var godt nok opplyst og at det var forsvarlig å returnere ham til Afghanistan, sier UNEs nemndleder i saken, Sissel Leganger.
Hun sier videre at UNE ikke hadde noen opplysninger «om at noen helseutredning er satt i gang».
- Vi har helt siden juni i fjor etterspurt ny helseinformasjon, dersom det fantes noen. De som representerte ham har altså hatt lang tid og god anledning til å legge fram noe, men det har de ikke gjort. Vi som satt i nemnda kom uansett til at det var forsvarlig å fatte vedtak på det grunnlaget vi hadde, sier Leganger.
- Bedre i Afghanistan
Hun forteller videre at UNE mente det «kan være til hans eget beste å returnere til familien sin».
- Mye tydet på at han hadde det vanskeligere i Norge enn han ville hatt på hjemstedet med familienettverket rundt seg, sier Leganger og fortsetter:
- Denne uttransporten kom ikke brått på. UNEs vedtak er fra midten av januar, og helt siden det har det vært klart at han hadde plikt til å returnere. At man risikerer å bli tvangsreturnert dersom man ikke reiser innen oppsatt utreisefrist, det er godt kjent i miljøet og blant alle som jobber med asylsøkere.
Ifølge Leganger, befinner afghaneren seg nå på et mottakshotell i Kabul, der returnerte fra Norge ofte er de første ukene etter retur.
- Han er ikke i politiets varetekt i Afghanistan.