De fleste galakser blir med i en gjeng på et eller annet tidspunkt i løpet av livene sine. Men i stedet for å trekkes mot skumle, mørklagte gater, fascinert av det som foregår der på nattestid og brorskapet som finnes der, får galakser gjengtilhørighet gjennom gravitasjonskrefter. Disse kreftene drar galaksene mot hverandre og skaper samhold.
Selv galaksen vår, Melkeveigalaksen, er med i en gjeng. Og ikke nok med det: Melkeveien er en av bøllene. Gjengen går under navnet Den lokale gruppen og består av rundt 50 galakser. Det blir naturligvis bråk.
Du er en ung og lovende galakse; en ansamling av stjerner, støv, gass og mørk materie, med et supermassivt sort hull i midten. For en galakse er det å være i live å produsere stjerner. Stjernene er selve livsgnisten din, og du ønsker å produsere så mange stjerner du kan så lenge som mulig. Det blir et mål på din suksess. Men for at du som en ung galakse skal ha et langt stjerneproduserende liv foran deg, trenger du gass. Massevis av det. Når denne gassen blir presset hardt nok sammen av gravitasjonskrefter, settes fusjonsprosesser i gang. Stjerner fødes og du glitrer av liv.
For å holde det gående vil du stadig trenge tilførsel av gass. Det blir et spørsmål om liv og død, hvor den eneste måten å sikre deg mer gass på, er ved å ta det fra noen andre. Og for å komme nærme nok andre galakser, er gjenglivet det eneste alternativet. Men det er ikke uten risiko.
Du er foreløpig en liten galakse, men du har potensiale. Du dras mot Den lokale gruppen, håpefull om at et gjengmedlemsskap vil sikre deg masse gass i fremtiden. Det er dette som må til for at du skal bli en av de store gutta i universet. Men det er en inngangspris som må betales for galakser som vil være med. Du må ofre mye av det kjæreste du eier: Gassen din. Det er din skjebnes ironi at du må gi slipp på litt gass nå for forhåpentligvis å få mer senere.
Gjengmedlemmene presser gassen ut av deg ved hjelp av deres kraftfulle gravitasjonelle grep, for også de ønsker å leve lange, stjernefylte liv. Du har betalt. Heldigvis lykkes de ikke fullstendig i sitt kvelningsforsøk. Du sitter igjen med akkurat nok stjernedannende materiale til å leve videre. Med en foreløpig mindre lysende fremtid i møte, er det ikke annet for deg å gjøre enn å håpe at inngangsprisen vil være verdt det; at du vil kunne lure til deg den gassen du har mistet, og mer til.
Du er blitt initiert i gjengen og får lov til å bevege deg inn i gjengens territorium for første gang. Gjengmedlemmene farer rundt i store hastigheter og i blant hilser de på hverandre. Men møtene er ikke av den hyggelige sorten. Når galakser som er større enn deg farer tett forbi, river og sliter de i deg med gravitasjonskrefter. Du blir utsatt for flere slike møter. Resultatet er at du som en gang var en flott, liten spiralgalakse blir deformert til en såkalt irregulær galakse. Den irregulære formen vitner om dypttrengende arr fra alle møtene du er blitt utsatt for. Men du bærer disse arrene med en viss stolthet, for gjengmedlemmene har ikke vunnet over deg ennå. Du har fortsatt gass igjen.
Denne forbipasserende trakasseringen har overraskende nok en positiv effekt. De voldsomme møtene fører til at noe av gassen du har igjen etter initieringen blir presset så godt sammen at stjernedannelsen øker. Dette skjer i deler av deg hvor gassen ligger så tynt at den ellers ikke ville klart å presse seg godt nok sammen. For et øyeblikk ser fremtiden litt lysere ut. Men for hver stjerne du produserer, brukes litt mer gass.
Selv når du unngår å støte på de andre medlemmene i gjengen, betyr ikke det at du svever trygt rundt i et tomrom. Gjengens territorium består nemlig av områder fulle av svevende, varm gass, dandert rundt som potensielt farlige gassfeller.
Du fyker rundt i full fart og aner fred og ingen fare når du plutselig møter på et slikt skummelt område. Når du passerer gjennom det, kjenner du at den varme gassen brutalt blåser vekk store mengder av din egen dyrebare gass. Du strippes ned til en enda mer gassfattig galakse, og fremtiden ser igjen mørkere ut.
Så langt har du overlevd å miste store mengder av gassen din under initieringen, blitt deformert til en irregulær galakse, begynt å produsere flere stjerner og blitt strippet for ytterlige mengder gass. På din videre ferd gjennom gjengens territorium er det fortsatt én siste trussel du trenger å bekymre deg for: Gjenglederen Melkeveien.
Melkeveigalaksen henger i sentrum av gjengområdet hvor den gjør akkurat som den vil. Fra din posisjon kan du se at Melkeveien er i ferd med å sluke opp to små galakser, Den store og Den lille magellanske sky. Sakte, men sikkert, spiser Melkeveien seg større og mer fryktinngytende. Og den er hele tiden klar for mer.
Foreløpig sirkler du heldigvis på en trygg avstand. Men du kan ikke stå imot gravitasjonskreftene som drar deg innover mot sentrum til evig tid.
Livet i en galaksegjeng er med andre ord ikke en dans gjennom et fredfullt vakuum. Hver eneste bevegelse utgjør en trussel for livet ditt, og du er avhengig av at det kommer inn nye medlemmer som er mindre enn deg skal du ha en sjanse: Du må gjøre mot de som det er blitt gjort mot deg. Men det er en kamp mot klokken, for du trenger gass fort.
Og slik settes skjebnen din. Der inne, i sentrum hvor Melkeveien rår, vil du slutte å være en selvstendig galakse. Du vil ikke selv bli stor, slik du hadde drømt om i dine unge galaksedager. Men kanskje er det ikke så ille som det virker? Denne kannibaliseringen spiller en viktig rolle i utviklingen av de store galaksene vi observerer i universet i dag, slik som vår egen galakse, Melkeveien. Du vil ikke forsvinne fullstendig, men bli en del av den større galaksen. Du bidrar med gassen og stjernene dine, slik utallige galakser har gjort før deg.
Sammen skaper dere noe stort og vakkert.
Spaltist