bilindustrien

(Dagbladet): Det er i et portrett i Dagsavisen 15. juli at ELLE-redaktør Signy Fardal snakker om motebransjen og designere som har forakt for den naturlige kvinnekroppen.

På spørsmål fra journalisten på om hun ikke er med på å opprettholde en dobbeltstandard når det bare vises tynne modeller i bladet, svarer Fardal:

- Ja, jo. Vi prøver innimellom å ha andre typer modeller, da. Men jeg tror rett og slett ikke vi hadde fått så mange lesere om vi bare viste den såkalte hverdagskroppen.

- Komplekser

- Når en ansvarlig redaktør sier dette så godtar hun at de fleste er misfornøyde med kroppen sin. Jeg synes det er trist, sier Dora Thorhallsdottir, familieterapeut og komiker til Dagbladet.

Som terapeut har Thorhallsdottir sett at også voksne kvinner sliter med skam knyttet til utseende. Hun mener vi slutter å tenke over hvor urealistiske bildene av slanke kvinner er når vi er omgitt av dem hele tiden.

- Dessverre tror jeg bransjen er nedsyltet i ideen om at vi trenger noe å se opp til, at vi trenger beundringen. Det er jo helt sjukt. Det er jo å faktisk gi kvinner komplekser når man serverer kropper som ikke eksisterer. Jeg skulle ønske man fikk en motreaksjon. Bruk av botox og restylane går jo helt til himmels, sier Thorhallsdottir.

- Hvis man bare tenker at det er det perfekte som selger fortsetter man bare med status quo og lar kvinner være misfornøyd med kroppen sin, sier hun.

- Hadde værdagskroppen og «vanlige» kvinner solgt like mange kvinnemagasiner tror du?

- Vanskelig å svare på, men hvorfor ikke gi det en sjans? Hvis man blir mer vant til å se vanlige kropper så kan det bli normalen. I motsetning til at alle skal være radmagre, sier Thorhallsdottir.

- Moteblader ikke årsaken

- Jeg tror ikke og aksepterer ikke at de fleste er misfornøyde med kroppen sin. I den grad folk er misfornøyde med kroppen sin, så tror jeg årsaken er mer kompleks enn å kun peke på motebransjen og motemagasiner, sier Fardal til Dagbladet.

Fardal mener bruken av begrepet «hverdagskropp» er problematisk.

- Med «hverdagskropp» tenker jeg på alle kropper som ikke er modellkropper. Det jeg mente var at hvis vi bare hadde hatt hverdagskroppen på alle sidene i utgavene våre, hadde vi ikke fått så mange lesere, sier hun.

Fardal ønsker ikke å dele informasjon med Dagbladet om hvilke forsider eller reportasjer som fører til gode salgstall hos ELLE. Ifølge Fardal finnes det ingen statistikk som sier hvorvidt «hverdagskroppen» hadde solgt bladet eller ikke, men:

- Modellen Tara Lynn, som er såkalt plus size-modell, har vært på coveret av norske ELLE to ganger uten å selge mer enn andre utgaver. Det var litt skuffende, sier hun.

Fardal understreker at ELLE er et motemagasin som først og fremst handler om om mote og trender – ikke hverdagen.

- Men jeg tror absolutt hverdag og alt som har med hverdagen å gjøre kan selge blader – det finnes jo blader på det norske markedet i dag som har som konsept å avspeile hverdagen. ELLEs oppgave er ikke først og fremst å avspeile hverdagen. Vår oppgave er å avspeile det som skjer på den internasjonale motearenaen, og de som kjøper og leser ELLE er først og fremst interessert i mote. Det er dessverre ikke såkalte «hverdagskropper» på catwalkene, sier Fardal.

Identifiserer oss med modeller

- Det ideelle sosiale selvbildet driver mange av oss. Det handler om hvordan vi ønsker at andre skal se på oss, sier Nina Ronæs, høyskolelektor ved BI med forbrukeradferd som område.

Ifølge Ronæs er utseende sterkt forbundet med følelsen av suksess.

- Vi vil være den vi tror gir suksess, man tenker at man blir mer vellykket og attraktiv hvis man er pen. Forbrukere er enkle, kvinner som menn, sier hun.

Ifølge Ronæs identifiserer kvinner seg med kvinner de helst vil se ut som, gjerne kvinner som er høye, slanke og vakre. Uavhengig av hva slags hverdagskropp vi har er dette mekanismer som spiller inn når man kjøper et moteblad som ELLE.

- Bare det finnes et mikrohåp om å bli lik disse flotte modellene, da er det det bladet jeg vil kjøpe. Jeg vil ikke kjøpe et blad med kraftig overvektige 60-åringer avbildet, sier Ronæs.

Ifølge Ronæs skaper motebransjen en drøm vi blir dratt med på.

- Jeg tror ikke Elle hadde solgt så mange blader hvis ikke modellene er interessante å se på. Hvis modellene skiller seg fra det vi kvinner mener er attraktivt, hadde ikke bladet solgt like bra, dessverre. Det er synd at ikke hverdagskroppen kommer frem. Det er den vi har og trives med. Og kanskje også mest likt av både oss selv og andre, tross alt, sier Ronæs.

Tror på hverdagskroppen

- I bunn og grunn tror jeg ikke at hverdagskropper vil selge dårligere. Vi har en policy om at vi bare bruker modeller som ser friske og sunne ut, sier Ida Halvorsen Kemp, redaktør for kvinnemagasinet Stella.

- Har dere noen gang brukt jenter som ikke er modeller i Stella?

- Det kunne ha vært et alternativ å bruke jenter som ikke er modeller. Vi har aldri modeller på coveret, men kjente, norske kvinner. Nå skal det sies at Elle og Stella er to ulike publikasjoner. Elle er et magasin med tung motetradisjon fra Frankrike, mens vi henvender oss til lesere som kanskje er opptatt av et bredere spekter av temaer. Jeg tror vi kunne ha kjørt mer hverdagskropp, sier Kemp.

- Kunne Elle ha gjort det?

- Jeg tror Elle kunne ha gjort det som et statement, ja. De har jo hatt plus size-modeller på coveret flere ganger og vist vilje til å vise et bredere spekter av utseende. Min oppfatning er at det blir godt mottatt i bransjen når man tar modige valg, sier Kemp.