Nesten fire timer etter at VM-bronsen var sikret i et høydramatisk 1500-meterløp der det lenge var trusler om protester, kom Filip ned trappa til kjellerlokalet på Grange Tower Bridge Hotell et par steinkast fra Themsen i City of London.
Der ventet en haug med kjente, blant annet mamma Tone, fem søsken og forloveden Astrid Mangen Cederkvist.
Storebror Henrik (27) passet på så han fikk lillebror William (2) opp på skuldrene med gang han entret lokalet.
Rått
- Helt rått! I dag er vi utrolig stolt! konstaterte friidrettspresident Ketil Tømmernes før han forærte champagneflasken til Filip, som etter litt klabb og babb fikk åpnet den så spruten føyk.
Det var tydelig at 24-åringen koste seg blant sine egne.
- Dritkult! Det er herlig å feire med så mange kjente, nær familie, venner og alt, sa Filip.
Vis mer
Ifølge sikre kilder var det en gjeng på hele 28 stykker som kom ens ærend for å støtte Filip i de siste VM-dagene.
- Ja, og jeg hadde litt press på meg. Hele gjengen hadde bestilt for hele helga, og de var en støtte i både forsøk og semifinale. Jeg hadde et press for å komme meg videre, for hvis ikke hadde de ikke fått noe valuta for pengene. Det var deilig å innfri, og det er hyggelig å få hilse på familien. Jeg har fått hilst på dem innimellom, men det er kult å ha dem her på tribunen.
Offer?
- Du har vært veldig mye borte fra dem, blant annet seks uker i St. Moritz? Hvilket offer er det å være borte så lenge fra dem?
- Det er det som skal til for å bli god. Vi bruker høydetrening gjennom hele året, og det er en del av vår treningsfilosofi. Jeg var heldig å få selskap av forloveden min i ti dager. Det hjelper på litt det.
- Hvor mye betyr familien for deg?
- Den betyr alt. Jeg hadde ikke stått her hvis det ikke hadde vært for dem. Da hadde jeg gitt meg løping for lenge siden. Det å ha Henrik har betydd veldig mye, og uten støtten fra mamma og pappa hadde det ikke vært noen vits i å fortsette. Det hadde ikke vært resultater til det, sa Norges ferskeste medaljevinner i friidrett.
Stolt pappa
Selv pappa Gjert Ingebrigtsen måtte innrømme at han var stolt etter sønnen Filips VM-bronse.
Men han ville ikke være med på å vurdere hvordan prestasjonen skulle plasseres i idrettslig sammenheng.
- Jeg bare gleder meg på ungenes vegne når de gjør det bra. Henrik (Filips storebror) er en mer riktig mann å spørre om når prestasjonen skal evalueres, sa sjubarnspappaen.
Gjert Ingebrigtsen så svært så kontrollert ut bare minutter etter bronsen var sikret, men han innrømmet at han sto, han satt ikke, på tribunen underveis i det spennende 1500-meterløpet.
- Jeg er bare veldig lettet. Rørt det var jeg tidligere. Filip var veldig bestemt da han tettet den luka. Jeg synes at han gjør akkurat det han skal. Hadde han blitt med dem ville det ha vært en litt annen valør på den medaljen.
- Hvor stolt er du nå? Du er ikke bare far, du er også trener?
- Nei, nå er jeg bare far. Trenerbiten er du ferdig med når utøveren er på startstrek.
- Men du har trent en utøver til 1500 meter i VM?
- Ja, og det er jeg stolt av. De har en forventning om at jeg skal levere dem på startstreken i stand til å konkurrere med verdens beste løpere, og det legger et enormt press på meg. Jeg kjenner på det presset. Det er klart at det presset er tøft å leve med over tid. Har du gjort det med én, så skal du gjøre det med én til, og så skal du gjøre det med enda én til. Du skal liksom skape mirakler hele veien, sa Gjert Ingebrigtsen til NTB.
NB: Den nevnte løperbroren Jakob (16) dro hjem fra friidretts-VM tidligere i uken for å forberede seg til et stevne i Polen.
(NTB)
