bilindustrien

(Dagbladet): – Jeg følte et ansvar for å dele historiene, til de her hjemme i Norge. Med egne øyne har jeg sett sykdommene ramme barn. Det er et viktig bidrag i debatten om vaksinasjon, at noen som har opplevd disse sykdommene forteller hvorfor det er viktig at vi vaksinerer barna våre, sier Fride Bysveen Lier til Dagbladet.

Hun er lege på lungemedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, og har nylig kommet hjem etter å ha tilbragt et halvt år på et akuttmottak Timergara i Pakistan.

Arbeidet var i regi av Leger uten grenser, som på søndag delte en video der Lier forteller om opplevelsen sin i Pakistan. På to døgn døgn har videoen fått over 1,2 millioner visninger, og kommentarfeltet under videoen har blitt en arena for debatt.

• Videoen kan du se øverst i saken.

Følte rapporteringsansvar

I seks måneder jobbet Lier på akuttmottaket i Pakistan, et opphold som skulle sette dype spor i den norske legen. Da hun hadde jobbet der i litt over en måned ble nemlig området hun jobbet i rammet av et aggresivt meslingutbrudd.

- Det var utrolig sterkt og fælt å se mye av det. Det finnes ingen kur mot meslinger, så eneste måte å beskytte seg mot sykdommen på er å vaksinere seg, sier Lier til Dagbladet.

I løpet av oppholdet behandlet Lier og legeteamet hennes 390 barn med meslinger og komplikasjoner. Syv av barna døde.

- Det var tøft for en ung, norsk lege. Man takler det jo, fordi man er der for å hjelpe og gjør alt man kan. Mer enn det får ingen gjort, sier Lier og fortsetter:

- Jeg hadde heldigvis en lokal stab. For dem er dette hverdagen, og de er vant til stivkrampe og meslinger. Dette er smittsomme sykdommmer som vi ikke lenger har i Norge på grunn av vaksinasjon. Kanskje er det årsaken til at dette med vaksinasjon har blitt så viktig for meg, sier hun.

Da Lier jobbet i Pakistan så hun også utbrudd av andre sykdommer det finnes vaksiner mot. I videoen øverst i saken forteller hun blant annet om en ung gutt som døde av stivkrampe.

- Dette er sykdommer som er enkle å forebygge, vaksinene er både effektive og trygge, sier Lier til Dagbladet.

Dette argumentet kan Jann Storsæter, overlege ved Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet (FHI), støtte:

- Gjennom vaksinasjon kan man hindre lidelse og død. Så har man da utviklet vaksiner gjennom årene som har en riktig balanse mellom effektivitet og sikkerhet. De vi har nå er vi veldig fornøyde med. Regnestykket er ganske enkelt, man vinner på å vaksinere seg, sier han til Dagbladet.

Meslingutbrudd i Norge og Europa

Bare i januar i år ble det meldt om cirka 500 meslingtilfeller i Europa, ifølge FHI. Hittil i år har det vært særlig mange tilfeller i Romania og Italia.

Det europeiske senter for forebygging av kontroll med sykdommer (ECDC) legger jevnlig ut rapporter om utviklingen av sykdommen i Europa. Den siste rapporten viser at sykdommen fortsetter å spre seg over landegrensene.

Så langt i 2017 er det meldt om meslingutbrudd i 15 europeiske land, blant andre England, Danmark, Frankrike, Sverige, Italia og Spania.

Romania har hatt et stort utbrudd siden februar 2016, og det meldes om cirka 7500 rammede, 31 skal ha dødd som følge av sykdommen. Det siste halvannet året har 14 000 mennesker blitt rammet av meslinger, og 35 mennesker har dødd.

- Som verdensdel har Europa gjort en dårlig jobb med vaksinasjon av befolkningen, men som statistikken viser, har vi i Norge gjort det bra, sier Storsæter til Dagbladet.

I Norge har det så langt i år ikke blitt meldt inn noen tilfeller av meslinger. De siste årene har vi likevel sett noen tilfeller av meslinger i Norge.

På verdensbasis dør over 100 000 av sykdommen hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Barn som ikke vaksineres

I juni gjorde Italia det klart at barnevaksiner vil bli obligatorisk i landet. Dette som et svar på det italienske myndigheter mener er feilinformasjon om vaksiner.

Debatten om vaksinasjon her hjemme har gått høyt og lavt, og både Folkehelseinstituttet og Lier er bekymret for at foreldre lar være å vaksinere barna sine.

- Barn dør. Det er det som er det aller viktigste. Det er helt unødvendig. Unødvendig er et viktig ord når man skal snakke om vaksinasjon. I Europa har vi flere meslingutbrudd som kommer nærmere oss enn før. Det eksisterer ingen kur, så det eneste vi har for å beskytte oss mot den dødelige sykdommen er flokkimunuiteten, derfor er det viktig at alle vaksinerer seg, sier Lier.

Ifølge Folkehelseinstituttet får 19 av 20 barn programvaksinene når de skal, det betyr at fem prosent av norske barn ikke får vaksinene sine til riktig tid, eller i det hele tatt.

- I Norge kan man si at det er to hovedgrunner til at foreldre velger å ikke vaksinere barna sine. Den ene er at man tror sykdommen vil gi bedre immunitet, man har en større tillit til moder jord enn vaksineprodusenten. Den andre er engstelse for bivirkninger, spesielt ryktet om autisme, sier Storsæter til Dagbladet.

Dette er de vanligste grunnene til at foreldre ikke ønsker å vaksinere barna sine, ifølge Folkehelseinstituttet:

• Engstelse for bivirkninger og tvil om vaksinenes langtidseffekt.
• Vaksinasjon oppfattes som en større risiko enn sykdommene det vaksineres mot.
• Sykdomsstatistikken antas ikke å representere gjennomsnittsbefolkningen eller ikke gjelde for eget barn.
• Unnlatelse foretrekkes framfor aktiv handling.
• Tro på at de selv, ved sunn livsstil, kan hindre at barnet smittes og hindre komplikasjoner hvis det smittes.
• Tro på at flokkbeskyttelse er tilstrekkelig.
• Mistillit til autoriteter og oppfatning av at “folkehelse” står i motsetning til enkeltindividets ve og vel.
• Desinformasjon og misforståelser, skrekkhistorier om vaksinasjon.
• Helsepersonell gir uklar, mangelfull eller dårlig informasjon om sykdomsrisikoen.

- Vaksineskepsis er et globalt fenomen

I 1998 publiserte den britiske legen og forskeren Andrew Wakefield en artikkel som hevdet MMR-vaksinasjon kan forårsake inflammatorisk tarmsykdom og autisme. Artikkelen ble senere trukket tilbake og Wakefield ble fratatt legelisensen sin.

Likevel rakk artikkelen å få stor medieoppmerksomhet, og førte til at flere land reduserte bruken av MMR-vaksinen, også i Norge oppstod en økt skepsis. Dette førte til en oppblomstring av meslingtilfeller i blant annet Storbritannia.

- Den artikkelen oppfyller ikke vitenskapelige og medisinske krav, og den ballen ble vel lagt ganske død da det kom fram. Men det finnes mye feilinformasjon på internett, vi arbeider ikke bare med sørge for å gi informasjon, men også med å slå ned på feilinformasjon, sier Storsæter.

Kommunikasjonsrådgiver i Leger Uten Grenser, Nils Mørk, håper at videoen de nå har laget kan være med på å fjerne noe av den skepsisen som eksisterer rundt vaksinebruk her til lands.

- Vi ville først og fremst bære vitne om det vi selv har sett i felt. Og så spurte vi «hva slags budskap kan være relevant for et norsk publikum?», og vaksineskepsis er et globalt fenomen, sier Mørk til Dagbladet.

Han håper at videoen kan få folk til å forholde seg til fakta og vitenskap.

- Hvis vi kan bidra til at folk tenker kritisk til kildematerialet de har, er vi fornøyde. Vitenskapen er en effektiv metode for å komme så nær fakta som mulig, og det er et faktum at vaksiner fungerer, avslutter han.