(FourFourTwo): Vi liker en utfordring – så vær så god: Her får du de 100 beste spillerne som noen gang har spilt fotball – rangert fra 100 til 1.
Når en manager må velge mellom to klassespillere i samme posisjon, snakker vi om at han har et luksusproblem. Etter at vi i FourFourTwo har brukt en måned på å lage en liste med 100 spillere basert på ALLE som noen gang har spilt fotball – har vi innsett hvor tåpelig utsagnet er.
Å velge mellom x eller y blir nesten umulig når vi innser hvor mange gode fotballspillere det har vært fordelt på alle verdensdeler og tiår.
Det hadde vært enkelt å lage en ny liste med 100 fantastiske fotballspillere som ikke nådde på toppen av liste, men til sjuende og slutt måtte vi velge de spillerne vi følte var mest innflytelsesrike i sin periode, de vi husker best, de spillerne som blendet oss med talentet og det de gjorde på banen.
Kort og godt: De 100 beste fotballspillerne – noensinne.
Så måtte vi «bare» rangere dem.
Vi har full respekt for at du kanskje har et annet syn på lista. Sånn vil det alltid være i disse kåringene.
20. Paolo Maldini
Få spillere når 1000 kamper. Enda færre når 1000 kamper mens de fortsatt er en av fotballens tungvektere.
Maldini gjorde begge, og ble bare bedre og bedre jo eldre han ble.
Elegant som få og en du alltid kunne stole på at leverte på banen. Maldini vant imponerende sju ligagull og hadde fem europacup-triumfer med sitt elskede AC Milan.
Den ene store skuffelsen på fotballbanen kom med landslaget. Maldini tapte VM-finalen i 2994 og EM-finalen i 2000.
Høydepunkt: AC Milan gikk ubeseiret gjennom 92-sesongen, og sammen med Franco Baresi dannet Maldini en av de mest fryktede forsvarsduoene i fotballverden.
19. Bobby Charlton
Manchester United-legenden hadde stor suksess på midtbanen i klubben. Han vant tre ligagull på Old Trafford. Han startet karrieren som ving, men ble etter hvert en offensiv playmaker. Han hadde to fryktede skuddbein, og kunne banke inn mål fra langt hold, noe som resulterte i 247 mål på 754 kamper.
Chalton var en del av «Busby Babes» – som opplevde den tragiske flyulykken i München. Charton var en av de som overlevde, men det tok han flere år å komme over sjokket.
Høydepunkt: Europacup-finalen mot Benfica. Etter en rolig start på kampen var det Charlton som stanget United i ledelsen med en sjeldent mål med hodet. Han scoret også det siste og avgjørende målet i ekstraomgangene i kampen.
18. Giuseppe Meazza
Allerede fra ung alder viste den korte og kompakte italieneren seg fram som en dribler av rang og en klinisk avslutter. Da han la opp i 1947 hadde Meazza vunnet to VM og to ligagull, men han var også en omstridt spiller.
Inter-fansen var rasende på han da han spilte for erkerival AC Milan under 2.verdenskrig, og flere av dem tilgav han aldri – selv om han gikk tilbake til Inter og var en del av klubben til han døde i 1979.
Privatlivet hans ble også heftig dekket i italiensk media. Det ble hevdet at han nesten aldri trente, men brukte mye av tida av banen på å reklamere for både tannkrem og brylkrem – noe som gjorde han veldig rik.
Høydepunkt: Meazzas stjerne nådde en ny høyde på stjernehimmelen da han scoret to mål mot England i den velkjente «Battle of Highbury» like etter VM i 1934.
17. Gerd Muller
Det er så enkelt som at Muller var den beste spissen verden hadde sett – noensinne. Han hadde ikke en slepen teknikk, var ikke rask og fysikken skremte ingen, men han hadde en helt egen evne til å være på riktig tidspunkt til riktig tid for å trille baller i mål.
Det var ingen som var like gode som han der.
Det resulterte i 365 mål på 427 Bundesliga-kamper for Bayern München, og 68 mål på 62 kamper for landslaget.
Høydepunkt: Nederland var storfavoritt i VM-finalen i 1974 – men Gerd Muller spolerte festen med kampens eneste mål.
16. Zico
Den brasilianske spilleren ble en av de mest hyllede stjernene i fotballen, og ble døpt til den «hvite Pele» og beundet fra Japan til barndoms-slummen i Brasil.
Zico blir kalt kongen av Maracana, og scoret 333 mål for klubblaget Flamengo, samtidig som de hanket inn den ene pokalen etter den andre.
Det eneste skåret i Zicos karriere er at han aldri vant et VM, noe som står ekstremt høyt i Brasil.
Høydepunkt: Zico var den første brasilianske superstjerna som ble kjøpt til europeisk fotball da han signerte for Udinese i 1983. Italienske myndigheter forsøkte å stoppe overgangen på grunn av prisen.
15. Franco Baresi
Hvis det å være kaptein og nøkkelspiller for et av de beste lagene gjennom tidene ikke er nok, kan Baresi legge til at han blir omtalt som en av de beste midtstopperne gjennom tidene og er kåret til Milans beste spiller på 1900-tallet.
Baresi vant seks serie A-titler, tre europacuper, tre supercuper og den italienske cupen fire ganger. Han var først på nesten alle baller, hadde et godt overblikk og hadde en pasningsfot som serverte offensive lagkamerater med pasninger.
Høydepunkt: Spilte i en time med brukket arm i Milan-derbyet i 1989 etter at et skudd fra Jurgen Klinsmann.
14. George Best
Best ekstraordinære talent gjorde han til en av fotballens mest ikoniske og underholdende spillere. «Hvis jeg hadde vært stygg, hadde dere aldri hørt om Pele», uttalte han en gang, og refererte til dametekket som gjorde at han ofte valgte bort fotballtrening for en svingtur med en av beilerne.
Han var på toppen av karrieren 22 år gammel da hans fart, kreative- og taktiske evner og balansen gjorde at han vant Ballon d’Or.
Etter den sesongen pekte karrierepilen sakte, men sikkert nedover. Best var mer opptatt av gambling og alkohol enn fotball, og det førte til at han la på seg og vurderte å legge opp flere ganger.
Han siste kamp for Manchester Unitet var 1.januar 1974, og etter det spilte han for elleve lag før han la opp i 1984.
Høydepunkt: Det er enkelt å dra fram mange av sitatene som «jeg brukte mye penger på alkohol, jenter og raske biler. Resten sølte jeg bord», og kanskje han selv ville plukket fram daten med miss world i 1973, men på fotballbanen var det europacup-finalen mot Benfica i 1968 som var hans beste kamp.
13. Marco van Basten
En av de beste fotballspillerne i det forrige århundre og en av de mest interessante «hva hvis»-historiene, er det Marco van Basten som står for.
Hvis man bare ser på statistikken, 301 mål, to europacup-seire, 14 internasjonale pokaler og tre Ballon d’Or, er det få som matcher han.
Men tallene blir enda mer imponerende når man legger til at han la opp – 28 år gammel.
Han var en komplett spiller med god teknikk, var effektiv fra dødballer og god på hodet. En av de beste målscorerne som har ruslet rundt på fotballbanen.
Høydepunkt: Det er ingen tvil om at det volleymålet mot Sovjet fra nesten død vinkel i 1988 er det desiderte høydepunktet.
12. Michel Platini
En av de mest elegante midtbanespillerne gjennom tidene. Platini var giftig foran mål og hadde et vinnerinstinkt av rang. Det gjorde at han var en kraft uansett hvor han spilt.
Platini scoret ni mål på fem kamper da Frankrike vant EM i 1984 – noe som blir sett på som den beste individuelle prestasjonen gjennom tidene.
Platini slo gjennom i Nancy, og turen gikk videre til Saint-Etienne og Juventus. Han vant ligaen både i Frankrike og Italia, og scoret den ene målet da Juventus slo Liverpool i den tragiske europacupfinalen på Heysel Stadium i 1985.
Platini vant også tre Ballon d’Or på rad mellom 1983 og 1985.
Høydepunkt: Platini selv mener at hans beste kamp var 3-2 seieren (etter ekstraomganger) mot Portugal i EM i 1984. Han scoret det avgjørende målet etter 119 minutter.
11. Garrincha
«Gjennom fotballens historie er det ingen som har gjort folket så fornøyd». Slik ble Garrincha presentert av den uruguayanske journalisten Eduardo Galeano.
Garrincha ble kjent som en engel i Brasil etter at han vant VM-gull med laget i 1958 og nærmeste forsvarte deg på egenhånd fire år seinere.
Lynvingen hadde flere fødselsskader. Ryggen var skeiv og det ene beinet var seks centimeter lenger enn det andre. Men det stoppet han ikke fra å være en av de beste driblerne verden har sett.
Han var en rebell på banen, og var lite lysten på å følge lagets taktikk i klubblaget Botafogo eller på landslaget.
En kneskade stoppet karrieren tidlig, og Garrincha døde 49 år gammel. Han etterlot seg tre ekskoner, 13 barn og kallenavnet Alegria do Povo – han som gledet folket.
Høydepunkt: Sto fram som en leder og inspirerte lagkameratene til VM-gull etter Peles sjokkskade tidlig i 62-mesterskapet.