Vis mer
I sin leder 20. februar omtaler Dagbladet regjeringens forslag om å heve straffenivået i saker der gjerningspersonen har begått flere lovbrudd. Dagbladet slutter seg til synspunkter Iver Huitfeldt uttrykte i Aftenposten 14. februar, hvor Huitfeldt blant annet skriver at forslaget innebærer at «human strafferettspleie i realiteten kastes på historiens skraphaug».
Jeg har vanskelig for å se at det er grunnlag for en slik karakteristikk.
For å ta den enkleste opprydningen først: Regjeringen foreslår ikke å «heve straffenivået fra 21 år til 40 år». Det foreslås derimot at det kan idømmes inntil 30 års fengsel i saker som gjelder flere lovbrudd med en strafferamme på 15 eller 21 års fengsel. I dag kan det maksimalt idømmes 21 års fengsel uansett hvor mange grove lovbrudd saken gjelder. For de få lovbruddene som i dag kan straffes med fengsel i 30 år – for eksempel folkemord – vurderes en maksimalstraff på 40 år.
Loven bygger på et prinsipp om at strafferammene skal øke når gjerningspersonen har begått flere lovbrudd. Dette bør gjelde også for de mest alvorlige lovbruddene. Dagbladet slutter seg også til Huitfeldts påstand om at forslaget innebærer en «kraftig devaluering av humanitetsverdien» i straffepleien. Dette er en lite treffende beskrivelse av forslaget.
Norsk straffepleie vil fortsatt bygge på et grunnprinsipp om humanitet, og straffenivået vil fortsatt være moderat. Det er heller ikke riktig at regjeringen har «modellert dette lovforslaget på amerikansk rettspraksis» som «ikke gir noen «kvantumsrabatt».
Etter regjeringens forslag skal domstolene fortsatt utmåle en rimelig straff i den enkelte sak. Forslaget vil likevel sørge for et skjerpet straffenivå som bedre reflekterer alvoret i å begå gjentatt og omfattende kriminalitet.
Hva som er riktig straffenivå handler om mer enn hvilke nytteeffekter straffen kan tenkes å oppnå. Etter regjeringens syn reflekterer ikke dagens straffenivå alvoret og skadevirkningene ved gjentatt eller omfattende kriminalitet. Dette gjelder særlig i saker om grove integritetskrenkelser. En grov krenkelse av et enkeltmenneske, som for eksempel en voldtekt, bør ikke straffes mildere eller ikke ha liten betydning for den idømte straffen, bare fordi gjerningspersonen også har voldtatt andre. Regjeringens forslag vil bidra til en bedre forholdsmessighet mellom lovbrudd og reaksjon i slike saker.