(Dagbladet): Fredag gjennomførte Nord-Korea sin niende rakettoppskytning siden Donald Trump ble innsatt som president i USA.
De mange missilene har ført til sterke reaksjoner fra amerikansk hold.
Dette både i form av militærøvelser på sørkoreansk jord, forsterkede sanksjoner og trusler om kamphandlinger.
Annen politikk enn faren
Likevel har ikke Kim Jong-un stoppet oppskytningene.
Stein Tønnesson, forsker ved PRIO, forklarer Kims atomvåpenpolitikk ved å vise til den unge lederens langsiktige politiske mål – å begrense landets enorme militærbudsjett.
Det er, ifølge Reuters, på rundt en tredjedel av landets totalinntekter.
- I motsetning til faren, Kim Jong-il, som satte militæret høyest, har han tatt til ord for en politikk der han sidestiller militæret med økonomisk utvikling, sier Tønnesson.
Vil avskrekke verden
Virkemidlet den unge lederen har valgt for å nå sitt mål, er, ifølge PRIO-forskeren, å først anskaffe atomvåpen. Etter det, ønsker han å kutte ned forsvarsbudsjettet.
- Hvis bare verden blir overbevist om at Nord-Korea sitter med atomvåpen og kan ramme alle fiender, vil de la være å angripe Nord-Korea, sier Tønnesson om logikken til Kim Jong-un.
Les også: USA forberedt på rakettangrep mot Nord-Korea
Lar seg ikke skremme
Forskeren har liten tro på at USA og Sør-Korea kan true diktatoren til å føye seg.
Militært press fra amerikansk hold, er det nordkoreanske regimet vant med.
- En oppfatning av å konstant være truet har bidratt til at regimet har kunnet overleve med en så streng kontroll over befolkningen, mener Tønnesson som tror at en betydelig del av befolkningen frykter krig.
Samtidig har landet også et klassesystem som baserer seg på lojalitet til diktator Kim Jong-un.
- Familier settes i kategorier etter hvor lojale de er. De høyeste klassene får en rekke fordeler, som det å bo i Pyongyang. Om et medlem flykter, kan hele familien bli deklassifisert, sier Tønnesson.
- Det er et svært rigid og undertrykkende klassesystem, legger han til.
Overrasket verden
Frykt er også noe som preger apparatet rundt Kim. Da diktatoren kom til makta i 2011, var han 32 år.
Det er en sjelden alder for en statsleder.
- Da Kim kom til makten, tenkte mange at han var så ung at han ville komme inn under et formynderstyre. Det viste seg å ikke stemme. Han begynte å flytte rundt på rådgivere, og mens noen ble omskolert, ble andre henrettet, sier Tønnesson.
Les også: – Kim Jong-un har henrettet alle nære slektninger av onkelen
Fryktkultur innad
Forskeren trekker fram diktatorens onkel, Jang Song-thaek.
Jang var lenge en framtredende figur i den nordkoreanske regjeringen, og hadde gode forbindelser til Kina. Likevel forsvant han i desember 2013 – under to år etter at nevøen Kim Jong-un kom til makten.
- Han er sin egen herre, og flytter rundt på sine rådgivere. Man kan regne med at det eksisterer en fryktkultur der rådgivere forteller Kim det han ønsker å høre, tror Stein Tønnesson.
Når det gjelder opposisjon i eget land, er den nærmest ikke-eksisterende.
- Ikke internt i landet. I andre land finnes det motstandsgrupper, deriblant en frigjøringsfront som driver en radiostasjon i Sør-Korea. Det finnes også noen ørsmå grupper av koreanske kommunister i eksil i Kina. De ble i sin tid utmanøvrert av Kim Il-sung, sier Tønnesson.
Les også: Spillet som ledet til henrettelsen
Kan inngå avtale
På tross av mangelen på opposisjon, tror ikke PRIO-forskeren at Jong-un er komfortabel med dagens konflikt.
Dette på tross av nye rakettoppskytninger.
- Trusselen er en del av et forhandlingsspill, og jeg tror Kim er villig til å fryse atomprogrammet, sier Stein Tønnesson som også ser nye takter fra USAs side.
- Sitter langt inne
Der George W. Bush og Barack Obama ikke ønsket å sette seg ned med Nord-Korea, har Donald Trump uttalt dette:
- Jeg hadde ikke hatt noe problem med å snakke med ham.
- Trump ser på seg selv som en forhandlingens mester, og har en annen holdning. Kim vil på sin side ha USAs annerkjennelse og en fredsavtale. Den sitter langt inne, sier Tønnesson om den potensielle forhandlingen mellom de to partene.
Viktige Kina
Han tror Kinas press er helt avgjørende for å få dempet konflikten.
Naboen i nord har vært en viktig alliert for Kim-dynastiet og Nord-Korea. Dette både økonomisk og ideologisk.
Nå misliker imidlertid Kina Nord-Koreas atomopprustning, og har nylig stanset kullimporten fra landet.
- Det viktigste presset nå er presset fra Kina. Det militære presset fra USA, Sør-Korea og Japan er Kim Jong-un vant med, og er noe han vil slå tilbake mot med nye provokasjoner, mener Stein Tønnesson i PRIO.
Les også: Kim truer Kina med «katastrofale konsekvenser»
