LAHTI (Dagbladet): For ti år og to dager siden ble Astrid Uhrenholdt Jacobsen overraskende nok verdensmester på sprinten i Sapporo. Heming-jenta var bare 20 år og 31 dager da hun satte sprintdronninga Petra Majdic og den daværende langrennseneren Virpi Kuitunen på plass.
Det skjedde 22. februar 2007. I går, 23. februar 2017, kopierte Johannes Høsflot Klæbo mer eller mindre bragden. Han var i går 20 år og 153 dager da han tok VM-bronse bak Federico Pellegrino og Sergej Ustjugov.
Den italienske verdensmesteren fortalte til Dagbladet i går at han har fulgt nøye med på Klæbo i ett år, helt siden stortalentet herjet i junior-VM. For majoriteten av det norske folk ble 20-åringen først og fremst et kjent navn da han banket alle i den nasjonale åpningen på Beitostølen.
Imponert over Klæbos modenhet
I går tok han sin første VM-medalje. Både norske og internasjonale medier ville ha en bit av langrennssportens nye stjerneskudd. Det medfører visse utfordringer som blant annet Jacobsen og Therese Johaug opplevede etter gjennombruddet i Sapporo.
- Hva er de største utfordringene ved å slå gjennom i så ung alder?
- Det kommer an på hvor moden man er. Det tyder på at man er moden nok til å håndtere det. Jeg hadde ikke press på meg i så ung alder som Johannes har. Han kom inn i mesterskapet med forventninger. Det gjorde ikke jeg, sier Jacobsen til Dagbladet.
- Det er mer grad av modenhet enn alderen som avgjør hvordan man håndterer presset og oppmerksomhet, mener hun.
Heming-jenta hadde aldri vært på pallen før hun slo til med et overraskende VM-gull på sprinten i Sapporo. Hun var ikke en av favorittene, i motsetning til Klæbo før hans VM-debut i går.
Johaugs utfordring i Klæbo-alderen
Samme år som Jacobsens gjennombrudd, i Sapporo i 2007, ble Therese Johaug tidenes yngste medaljevinner i et ski-VM, bare 18 år og 251 dager. Det tok imidlertid flere år før motbakkedronninga fra Dalsbygda tok steget videre til å prestere jevnt i verdenstoppen.
I OL i Vancouver i 2010 snudde hun motgang til medgang etter en tung sesong. Året etter ble hun verdensmester for første gang i VM i Holmenkollen, fire år etter gjennombruddet i Sapporo.
- Hvordan er det å komme inn i verdenstoppen og rampelyset når man er så ung?
- Jeg husker egentlig ikke så mye av rampelyset. VM er egentlig som et vanlig skirenn. Det dummeste man gjør er å gjøre det til noe større. Det er selvfølgelig enkelt å si, men det er det man bør prøve å etterstrebe, sier Jacobsen.
Rådet til Klæbo er klart: Fortsett som normalt. Ikke forsøk å gjøre noe annerledes eller å være noen andre. Jacobsen tror Klæbo er mer enn moden nok til å håndtere oppmerksomheten til tross for sin unge alder.
Jacobsen var eneste norske kvinne på pressekonferansen i dag, all den tid de tre øvrige som skal gå 15 kilometer fellesstart med skibytte i morgen gikk sprinten i går. De tre er Marit Bjørgen, Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg.
- Alltid noen som underpresterer
Jacobsen er usikkerhetsmomentet i det norske laget etter en trøblete sesong med mye sykdomsplager. Nå er hun endelig frisk og forhåpentligvis rask.
- Det var morsommere å gå skirenn forrige helg enn under NM, så jeg håper å løfte meg enda et hakk her i VM. I mesterskap er det alltid noen som underpresterer på grunn av nerver, så da er det alltid muligheter for å ta et steg opp, forteller Heming-jenta.
- Jeg har ikke trent så mange lange økter, men har fått kroppen i gang og har endelig blitt frisk. Etter det har kroppen blitt bedre og bedre.
Hvis 30-åringen imponerer i morgen, kan hun gå seg inn på det norske stafettlaget, som på papiret er Norges sikreste gullsjanse i mesterskapet.
- En stafettplass kommer som en konsekvens av gode resultater. Jeg tenker ikke på at jeg skal kvalifisere meg. Jeg får plassen om jeg fortjener den, sier Jacobsen.
Sykdomsmarerittet
Hun slet med sykdom i høst og var litt på etterskudd da sesongåpningen fant sted på Beitostølen i november. Derfor var hun positivt overrasket over hvor nærme hun var teten og sikker på at hun ville ta nye steg jo nærmere vi kom hovedmålet i VM i Lahti.
Da det endelig begynte å se lyst ut med 4. plass i verdenscupen i Ulricehamn, ble fremgang plutselig til motgang i Falun helga etter. Jacobsen fortvilte da hun til Dagbladet fortalte at hun ikke skjønte hvorfor det ikke gikk raskere. Heming-jenta følte seg helt tom.
Den samme tomhetsfølelsen fulgte henne også under NM på Lygna. Da fikk hun nok, ble sykmeldt og dro hjem fra norgesmesterskapet.
- Problemene startet i Falun. Jeg følte meg veldig daff. Jeg gikk veldig sakte på ski uten å bli stiv. Hvis man er i dårlig form blir man i hvert fall stiv, forteller Heming-jenta til Dagbladet.
- Jeg ble matforgiftet uka før og tenkte at det var det som heng igjen. De treningsøktene som fulgte etter Falun, var blytunge. Åpningsrennet i NM var like tungt og daft. Det blir en kamp hele veien. Da er det ikke noe gøy å gå skirenn, sier hun.
Nå er godfølelsen tilbake. I morgen vil Jacobsen forsøke å kopiere VM-sølvet som hun tok på tilsvarende distanse, fellesstart med skibytte, i Falun-VM etter å ha spurtslått Charlotte Kalla i sølvkampen bak Therese Johaug.