Gardermoen (Dagbladet): Norsk politi skal fortsatt være ubevæpnet som hovedregel, mener Høyre.
Men «når trusselsituasjonen medfører et ekstra sterkt behov for å beskytte befolkningen og viktige samfunnsinstitusjoner, eller på steder og objekter som er særlig terrorutsatt, kan det tillates generell bevæpning av politiet.»
- Det har skjedd mye på sikkerhetsområdet siden forrige landsmøte. Jeg er mot generell bevæpning, men vi bør ha en lavere terskel for bevæpning i spesielle situasjoner. Trusselbildet blir stadig mer alvorlig. Det gjør at vi må gi politiet mulighet til å være bevæpnet på bestemte trafikknutepunkter og ved store arrangementer, ut fra en faglig vurdering og konkret analyse av trusselsituasjonen, sa Werp til Dagbladet før landsmøtet.
Werp og Høyres justisfraksjon i Stortinget foreslo generell bevæpning av politiet «på steder og objekter som vurderes som særlig terrorutsatt».
Flere fylkeslag kom med lignende forslag. Om beslutningsmyndigheten om bevæpning av politiet på gitte steder og av bestemte objekter skal legges til politidirektoratet eller til det enkelte politidistrikt, bør vurderes nærmere, sier Werp.
Utreder bevæpning
Et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av tidligere departementsråd Anne Kari Lande Hasle vil i slutten av mars komme med en evaluering av erfaringene med bevæpning og komme med råd om framtidig bevæpningsordning.
- Utviklingen i kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen for øvrig, herunder endret trusselbildet, gjør det nødvendig å utrede behovet for om politiet skal være bevæpnet på mer permanent basis. Utredningen skal danne et faglig godt grunnlag for fremtidig valg om bevæpningen av norsk politi, heter det i mandatet.
Framskutt lagring
Fra november 2014 til februar 2016 var politiet midlertidig bevæpnet med bakgrunn i et skjerpet trusselbilde.
Etter endring av våpeninstruksen i oktober 2013 har politiet i dag såkalt framskutt lagring, det vil si at våpenet er oppbevart i politiets kjøretøyer, og operativ leder kan gi klarsignal om bevæpning.
Overskuddsinformasjon
Landsmøtet vedtok å sikre strenge begrensninger på oppbevaring og bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll og gjennomgå reglene for oppbevaring og bruk av slik informasjon.
Landsmøtet avviste en dissens om å «gjeninføre kravet om at bruk av overskuddinformasjon fra kommunikasjonskontroll forutsetter at informasjonen omhandler forhold som ville gitt grunnlag for kommunikasjonskontroll i første omgang.»