BANEHEIA (Dagbladet) Som rapportert tidligere i denne spalten, har en fremmed fugl overvintret i Kristiansand, nærmere bestemt i friluftsområdet Ravnedalen. (Finn reportasjen her: http://www.dagbladet.no/kultur/fargerik-fetter-fra-det-fjerne-osten-besoker-norske-venner/67047461). Der har en mandarinand, opprinnelig tilhørende i det østlige Asia og Russland, svømt omkring blant ender og svaner. Partiet Høyre i Kristiansand går inn for tiggerforbud i byen, men så vidt vites, er fugler ennå ikke omfattet av forslaget. Ikke engang innvandrerfugler. Kanskje dumt å sette dem på tanken.
Fuglelivet i området er ellers upåklagelig. Fra busker og trær lokker hannfugler på sine utkårede. Hver synger med sitt nebb. Spurvene kvitrer, linerlene tikker takten, bokfinken slår sine taktfaste triller, trostene synger, måkene skriker, kråkene sier kra kra, grønnspetten skratter og duene kurrer. Jentene og jeg forsøker å skille lydene fra hverandre, men må gi opp. Skogen er forvandlet til en endeløs kakafoni. Vi drar til Ravnedalen. «Vi må jo se hvordan det går med mandarin,» sier åtteåringen. Men den er borte. Småjentene kikker høyt og lavt i den lille dammen, men nei, den er vekk. Er den innbrakt? Fuglemyndighetene har gjort det klart at slike ender er uønsket i Norge. De står på den såkalte svartelista.
Vi går videre innover skogen. Til Stampe 3, badevannet. Litt kaldt foreløpig. Vi kikker utover vannet, og plutselig sier seksåringen: «Der er han!» «Hvem?» «Mandarin! Den svømmer der ute!» Og sannelig. Anda har skiftet beite. Pyntet som aldri før svømmer den sammen med en norsk hunnand. Vanlige hanner prøver seg, men da er mandarinanda kjapt ute. Han bakser etter dem så skumspruten står og biter dem i halen.
Det er ingen tvil. Han har fått seg en norsk kjæreste. Han svømmer i sirkler rundt sin utkårede og bruser med de fargerike fjærene. De glir inn mot land, og snart er de skjult av sivet. Mandarinanda er kjapp i avtrekket. Han lar ikke sjansen gå fra seg. Lykke til, gamle venn. Sist en mandarinand forsøkte å lage et kull, var på Røros i 1970, forteller ornitologene. Nå kan du skape norgeshistorie, ditt frekke fjærkre.