bilindustrien

Norge-Sverige 1-1 (1-0)

ULLEVAAL (Dagbladet): Det var treningskamp, Sverige stilte med et rent B-lag fram til de ble engestelige for å tape og klokka 21.40 denne tirsdagen gikk de fleste spillerne ut i ferie. Alt sammen vesentlige faktorer i den 107. landskampen mellom Norge og Sverige (23-24-60). Men når det er sagt, spørsmålene som ble stilt fikk sine svar på et helt ålreit grunnlag.

Når Lars Lagerbäck gjør opp status vil han garantert komme ut i pluss.

STRUKTUR OG BALANSE er ekstremt viktig i fotball og to signalord i Lars Lagerbäcks fotballfilosofi. Det så du i denne kampen. Norge hadde motspillet langt framme i panna og hadde fokus på å ligge riktig med riktige avstander mellom lagdelene. Det fikset vi så lenge vi orket. Men vi evnet også å vinne ballen gunstig, Alex Søderlund er god på det, og vi kontret og scoret mål på dødball.

Alt sammen veldig bra.

Det er mye å bygge videre på.

SVERIGE KOM MED elleve nye spillere fra laget som slo Frankrike 2-1. Norge byttet seks mann fra startoppstillingen mot Tsjekkia. Og de som helt sikkert rykker fram i køen er Mats Møller Dæhli, annerledesspilleren som burde gitt oss 1-0 før Moi ordnet ledelsen, og som kunne gitt oss 2-0 da han var modig og ofret utseendet sitt blant svenske fotballsko, Anders Trondsen og etter hvert også Ohi Omoijuanfo.

Bjørn Maars Johnsen som startet på topp sammen med Alex Søderlund, og som vant hodeduellen i forkant av 1-0, kom til et par sjanser og gjorde seg ikke bort.

Men når Josh King er tilbake og fire spisser skal med i den neste troppen tror jeg Ohi fra Stabæk, fordi han beveger seg smartere ved siden av å legge ned den jobben Lagerbäck krever av en spiss uten ball, velges foran Hearts-spilleren

1-1 MOT TSJEKKIA lørdag, U21-guttas 5-0 over Kosovo i Drammen mandag og nå denne relativt gode treningskampen mot Sverige. I norsk fotball, mest fordi vi er så dårlig vant og derfor bærer med oss en umettelig sult på noen trøstende resultater, det er i hvert fall min påstand, er veien fra helvete til himmelen usedvanlig kort. I det perspektivet er det fort gjort å bli en smule unyansert og evaluere oppturen bedre enn den egentlig er. Jeg mener, det holder å lese noen av beskrivelsene fra Tsjekkia-kampen. For ikke å snakke om de panegyriske broderiene rundt Martin Ødegaards mange gode involveringer mot Kosovo.

Og det er greit, jeg kjøper den.

Trøst er alltid en god venn.

MEN HELT ÆRLIG, folkens – ut over de gode signalene mot Tsjekkia, U21-guttas rundspilling av et ikke-lag fra Kosovo og nå denne tredje oppturen på fire dager mot Sverige – det er ikke så fort gjort å reise en fotballnasjon på felgen. Selv om A-laget har stått opp fra de døde og Martin Ødegaard var lettbeint og hadde sine lysende øyeblikk på Marienlyst – det var mot Kosovo, det var U21-fotball og det var på kunstgress. Så før vi går helt av skaftet – igjen – og ekspertkommenterer Martin Ødegaard tilbake til den norske A-troppen med stor tyngde, legg vekk skylappene og ta høyde for at de som har jobbet med gutten på daglig basis det siste året har et bedre referansegrunnlag enn 90 minutter mot et ungdomslag fra et land som ble tatt opp i FIFA og UEFA i 2016, og som inntil videre synes identitet og nasjonsbygging er fotballens viktigste formål.

JA, MARTIN ØDEGAARD var god mot Kosovo U21. Offensivt. I Lars Lagerbäcks 4-4-2, der det spilles fysisk voksenfotball og kravene til motspill er overordnet det meste, er jeg rimelig sikker på at det er et stykke igjen. Og derfor mener jeg det viktigste er at Martin Ødegaard, skynder seg langsomt og får gode opplevelser istedenfor en ny runde med meningsløs hype og ditto tilhørende krav.

Gutten er fortsatt bare 18 år og yngst på Norge U21.

Vi som han bør ha god tid.

TID MÅ VI gi Norge A herrer også. Den første samlinga i London og Nord-Irland brukte Lars Lagerbäck til å føle seg fram. Denne andre samlinga har han brukt til å sette sitt preg på laget og skaffe resultater som vil løfte Norge en plass eller tre fra 87. plassen på FIFA-rankingen. Og det du ser av et norsk landslag tuftet på svenske ideer om 4-4-2, små avstander, hardt arbeid, kontringsvilje og rom for individuelle lekkerbiskener er absolutt til å tro på.

Laget har akkurat nå 15 måneder på seg.

Fortsetter framgangen i samme tempo kan EM-kvalifiseringen til 2020 bli det vi har venta på så lenge.