PLOMARI (Dagbladet)
I dag ligger havet blankt og stille, som et laken strukket mellom Levos, Tyrkia-kysten, Khios og den vesle øya Psara, langt der ute i lyset. Skyggen av båter glir forbi. Kikkerten går på rundgang mellom jentene og meg. Mange av båtene ligner byggeklosser. Lange og flate, med containere stablet på dekk. Enkelte bare noen få, andre har tunge lass. «Hvor skal de med kassene?» spør jentene. Hva er det oppi dem? Hvor kommer de fra? De vet ikke at det er selveste verdensøkonomien som glir forbi.
Bare noen dager før vi ankom vårt ferieparadis, ble hele området herjet av et jordskjelv. Senteret for rystelsene, som ble målt til 6,3 på Richters skala, lå bare noen få kilometer fra land, dypt nede i havet. Overflaten kom i kok. Noen mener å ha sett at fiskene forsøkte å sprette opp fra overflaten, vekk fra katstrofen. Enkelte steder i byen sprakk gatenettet. Digre steiner rullet ned på veiene. Flere bygninger fikk sprekker og ble ubeboelige for en periode. De første dagene etter skjelvet, bodde mange mennesker på stranda.
Noen særlig nyhetsverdi hadde ikke dette jordskjelvet. Verst gikk det ut over byen Vrissa, noen kilometer lenger øst. Bygninger ble rasert og flere mennesker skadd. En dame på 43 år ble drept. Folk forteller at det er hundre år siden forrige jordskjelv på denne størrelsen, og at også den gangen gikk det verst utover Vrissa. De senker stemmen og sier at dette jordskjelvet også krevde ett dødsoffer; en dame på 43. Er det ikke merkelig? sier de. Jeg lurer på om Odyssevs opplevde slike ting. Budskap fra gudene.
Konspirasjonsteorier er under utvikling. Folk hvisker om at skjelvet egentlig målte over åtte på den berømmelige skalaen, men at myndighetene holder tallet lavt for å unngå erstatning. Hvis skjelvet er over sju, må de betale skadene. Sier folk på gata. Mange er redde. Hver dag kommer etterskjelv, i forskjellig størrelse. Mange får ikke sove. En natt våkner jeg. Senga rister. Det er ikke ungene. Det er jordskjelvet. Visstnok 5,1. Bare noen sekunder. I en merkelig form for evighet.