LONDON (Dagbladet): Torsdag skal Filip Ingebrigtsen ut i forsøksheat på 1500 meter i friidretts-VM.
Seint søndag kveld skal han forhåpentligvis løpe finale på Olympiastadion i London, den samme banen storebror Henrik ble nummer fem på under OL i 2012.
Henrik Ingebrigtsen er ute med skade, men er med i støtteapparatet rundt bror Filip nå. Han tror Filip har en unik mulighet til å lykkes i dette mesterskapet.
– Han har løpt veldig bra i år, og nivået er ikke så veldig høyt i år heller. Det er litt lavere enn det pleier å være, så han har en unik mulighet til å kunne stjele med seg en medalje. Det hadde vært helt sykt om han hadde fått til det, sier Henrik Ingebrigtsen til Dagbladet.
Video
Mener han kan vinne
Selv mener Filip han er i stand til å vinne.
– Ja, det mener jeg. Det jeg har gjort i Diamond League i år viser at det er mulig, så jeg regner meg selv som en av de potensielle vinnerne, sier han.
Før han eventuelt skal løpe om medaljer søndag, må han komme seg helskinnet gjennom to kvalifiseringsrunder. Paradoksalt nok er det forsøksheatene Team Ingebrigtsen frykter mest.
– Fysisk er det ikke noen utfordring å komme seg gjennom helt til finalen, men det er alt det du ikke kan styre som er utfordringen. Det er veldig mye bingopreg over det som skjer, sier pappa og trener, Gjert Ingenbrigtsen, til Dagbladet.
Kombinasjonen av mesterskapsnerver, forskjell i nivåene mellom de beste og nest beste og de sedvanlige uhellene og tjuvtriksene er noe av det som ligger utenfor Filips kontroll.
Saken fortsetter under lenken.
Må ha flaks
Den regjerende europamesteren på distansen vet likevel hva han skal se etter underveis i løpet.
– Folk som er litt urolige i feltet og gjør litt uforutsette ting. Du prøver alltid å planlegge og disponere sånn som er best for deg, men forsøkene er alltid et sjansespill. Ofte ser du at fall skjer lenge før det skjer, det blir litt urolig i feltet, og så er det noen som faller. Man må være obs på de situasjonene der, sier Filip.
– Alle som har løpt 1500 i mesterskap vet at det er ekstremt vanskelig. Du må ha litt flaks, og så må du være veldig på.
Familien Ingebrigtsen har etter hvert opparbeidet seg lang rutine i mesterskapssammenheng. Både Henrik og Filip er europamestere på 1500, men i VM har familien fortsatt til gode å lykkes helt.
– Det er litt vanskelig å sette seg mål om VM-medalje i friidrett, det er en ekstrem ting å gjøre. Det er så mye som skal til. Det er så mye du ikke har kontroll på, sier Henrik.
– Man må ha litt flaks for at det skal gå veien. Da Vebjørn Rodal vant OL-gull kom han videre fra semifinalen med tretten hundredeler som lucky loser. Hadde han subba litt på det siste steget der, hadde han ikke kommet videre. Norsk friidrett uten det gullet der hadde ikke vært helt det samme, så det er små marginer, fortsetter han.
Vanskelig å se
Så langt i VM har flere norske utøvere fått merke hvor små marginer det egentlig er snakk om. Amalie Iuel var ett fattig hundredel unna å gå til semifinalen på 400 meter hekk, mens Karoline Bjerkeli Grøvdal røk ut av 1500-meteren i forsøket etter å ha fått en liten hekt i armen i den siste svingen.
– Marginene er så små at vanlige folk ikke klarer å se det. Det er ikke tydelig om du får en liten dytt eller en oppbremsing, men man kan ryke ut på det. Det er nok med en liten dytt, for da begynner syra å komme, og da er du ferdig når du må akselerere igjen. Du skal være ekstremt mye bedre enn de andre for at sånne ting ikke skal ødelegge for deg, sier Filip til Dagbladet.
– Så hva blir nøkkelen for å lykkes?
– Jeg må gjøre smarte valg siste 600, sånn at jeg får jevn flyt og ingen hindringer. Jeg må ikke bli stengt inne, og så må jeg være våken når rykket går. Om jeg ligger først, i midten eller sist i feltet er ikke så viktig så lenge jeg er på når rykket kommer. Det fysiske skal i hvert fall være i orden.
