Sol og sommer og tid for å kjøpe seg noe leskende drikke. Du er langt fra alene. Hvert eneste minutt kjøpes en million plastflasker – og tallet vil stige med hele 20 prosent innen 2021, viser tall The Guardian har fått tak i: Et gedigent klimaproblem, med andre ord.
- Plast og olje kommer fra petroleumsindustrien, og var til uvurderlig støtte for vestens velstandsutviklingen i det 20. århundret. Men med befolkningseksplosjonen ser vi nå de farlige konsekvensene: Olja, med sitt CO2-utslipp, og plasten, som ikke kan nedbrytes. Derfor bør produksjon stoppes, sier Cecilie Mauritzen, klimaekspert og oceanograf.
Forbud må til
Men veien fram er lang: Stadig flere vil ha rent flaskevann. Spesielt gjelder dette i folkerike land som Kina, India og Indonesia, der stadig flere mennesker får ta del i velstandsutviklingen.
- Plasten kommer på toppen av klimaendringene, og sammen kan de virkelig ødelegge økosystemene raskt, sier Mauritzen.
I 2016 ble 480 milliarder plastflasker solgt. Hvis disse hadde blitt plassert oppå hverandre, hadde flaskene kommet halvveis opp til sola, ifølge The Guardian. I 2021 antas det at nær 600 milliarder flasker vil selges, ifølge en rapport.
- Det som er idiotisk, er at det finnes andre metoder som kan produsere mer miljøvennlige flasker. Om det var et forbud, ville ingeniørene ha funnet masse nye materialer i full fart, en regelendring må til. Det finnes gode, nedbrytbare alternativ, basert på biomateriale, sier Mauritzen.
Giftstoff-magnet
De fleste plastflasker kan resirkuleres, men mindre enn halvparten blir det. Bare sju prosent blir til nye flasker igjen, ifølge The Guardian. De havner i stedet som søppel i hav og på land, og brytes til slutt ned til små mikroplast-biter.
- De er ikke borte, men ender opp i næringskjeden. Det er ikke bare i havet plasten er et problem: Også i landbruket er det funnet enorme mengder mikroplast. Dyra spiser plasten, den er med å fylle magen, som igjen gjør at de får ikke all den næringen de trenger. Dette gjelder altså både til lands og til vanns, sier Mauritzen.
Mikroplasten er ille nok, men er også en magnet for giftstoffer som tas opp igjen av fisk dyr – og til slutt oss mennesker.
- Mange snakker om at vi kan rense opp havene, men det meste er allerede brutt ned i så små deler at det ikke er mulig å rense det. Det er allerede for seint, sier forskeren.
Norge i lederrolle
Etter hvert som plasten forurenser både vann og land har stadig flere blitt bevisst miljøproblemet.
- Vidar Helgesen og Norge er spesielt aktive og ledende her, for å få avtaler internasjonalt. Mitt institutt, NIVA, åpnet et kontor i Beijing denne uken, og Kina er veldig på problematikken. De er ikke verre enn Norge, men så mange flere mennesker. Jeg håper at vi kan bidra, sier Mauritzen.
Sjøl prøver hun å handle ting som ikke er pakket i plast.
- Jeg prøver også å minimere forbruket av plastikk og å resirkulere. I Oslo har vi jo plast-resirkulering, men det aller viktigste er å kjøpe minst mulig, og da som ikke har plast i seg.
Forbrukermakt
Forskeren skjønner at mange synes klimaproblemene synes uendelige og umulige å løse.
- Klimaproblemene er altoverskyggende for hele kloden og nesten umulig å stanse. Når plasten kommer i tillegg til klimaproblemene, kan økosystemene tippe over fordi naturen ikke tåler begge. Derfor må vi tenke sirkulært og kutte ut plast. Jeg tror ikke den vanlige plasten har noen plass i framtida, sier Mauritzen.
Flaskeprodusentene kvier seg for å lage mer miljøvennlige flasker, av frykt for å miste markedsandeler.
- Det er en slags motstand, fordi flaskene ikke får like fin og klar plast, men litt mer mer grumsete materiale. Men om brukerne er klare, vil endringer skje, sier Mauritzen.