Idag møtes de altså for første gang, på G-20 møtet i Hamburg. Donald Trump har gitt uttrykk for sin beundring for den russiske presidenten ved flere anledninger. Vladimir Putin har vært mer forsiktig med sine uttalelser om Trump. Men at Trump var den foretrukne presidenten, er det liten tvil om. Hans forakt for Hillary Clinton var åpenbar, og amerikansk etterretning sier at russerne brøt seg inn i Det demokratiske partiets datamaskiner for å hjelpe Trump i valgkampen.
Det er to uberegnelige presidenter som møtes. Trump er en vel dokumentert løgner og skrytepave. Putin er en spiller som tar stor risiko, slik han har gjort i Ukraina og i Syria. Men heller ikke Putin har alltid et solid grep om sannheten. Han benektet lenge at det var russiske soldater som tok kontroll over strategiske steder på Krim i mars 2014. Men etter et år sa han at soldatene på Krim uten distinksjoner var russiske, og at annekteringen av Krim var en strategisk suksess. Han hyllet «mennene i grønt».
Det kan komme mye rart ut av dagens møte. Men trolig ikke noe som er så komisk som da Putin og George W. Bush møttes for første gang i Lubljana i Slovenia i 2001, og Bush sa at han hadde sett inn i Putins øyne, og fått øye på hans sjel. Han mente – slik ble det i hvert fall forstått – at han hadde sett noe bra.
Likevel håper man på russisk side på et lite gjennombrudd under dagens møte. Håpene var store i Moskva til at president Trump skulle normalisere forholdet til Russland, og stanse sanksjonene mot landet for annekteringen av Krim, og den russiske støtten til krigen i Øst-Ukraina. Håpet er at den personlige kjemien skal stemme, sånn at de to kan starte et samarbeid basert på tillit og sympati.
For bortsett fra eventuelt den personlige kjemien, så er det mye som butter imot. Mistanken om at både Trump og sentrale folk i hans administrasjon har vært involvert i ulovligheter i sin kontakt med russere i valgkampen i fjor, har stanset ethvert forsøk på tilnærming i kongressen. I forrige måned stemte 97 senatorer for, og to imot, å forsterke sanksjonene mot Russland. Det – og mistanken om at folk i Trump-organisasjonen har gjort noe ulovlig – hemmer i høyeste grad en normalisering av forholdet.
Likevel er verken Trump eller Putin interessert i å gå tomhendte fra dagens møte. Et mulig resultat som det spekuleres i er at de to sier det var et vellykket møte, at de lover å komme hverandre nærmere, og at USA gir tilbake til russerne bygninger i Maryland og New York, der russiske diplomater ble kastet ut i januar, før Trump inntok Det hvite hus. Dette vil i så fall være et symbolsk første skritt, som de to kan si vil lede til noe mer.
Ifølge russisk UD vil både Ukraina og Syria stå på dagsorden. Aller helst vil Putin få opphevet sanksjonene mot Russland, men det er trolig umulig nå. Skjønt, hva er umulig? Under toppmøtet på Reykjavik i 1986 var Reagan og Gorbatsjov i prinsippet enige om å skrote alle sine atomvåpen. Det ble stanset i siste liten av Reagans rådgivere, og den amerikanske presidentens drøm om et rakettskjold.
Det er derfor all grunn til å holde seg fast når Trump og Putin møtes. Med løgneren og luringen i hovedrollene – som begge har et stort behov for å vise seg fram for hvert sitt hjemmepublikum – kan det aller meste skje.