Mitt navn er Fawzi. Jeg er ung, mørkhudet og sønn av to tidligere flyktninger. Jeg er med andre ord flerkulturell og skal ærlig innrømme at jeg er stolt av min identitet. I tillegg er jeg muslim. Det er noe jeg i det siste har prøvd å skjule.
Det å være en god muslim og en patriotisk nordmann på ett og samme tidspunkt er ikke bare umulig, men også hensiktsløst på lang sikt.
Jeg har gjort mye for mitt lille land. Jeg er en god samfunnsborger, politisk aktiv og betaler skatt. Samtidig opplever jeg at alt dette ikke betyr noe. Det blir fullstendig ignorert bare fordi jeg er muslim. Jeg føler at det jeg gjør for dette landet er og blir bortkastet.
Terroren har igjen rammet Europa. Denne gangen er britene rammet en tredje gang på tre måneder. Debatten på de britiske øyer har rast, og flere foreslår en tøffere holdning ovenfor de ekstremistiske miljøene i storbyene – fra å frata terrormistenktes statsborgerskap til økt overvåking av ekstremistiske miljøer.
For å forebygge terror er det nødvendig med dialog og forståelse. Flere vil assosiere islam med terror. Det er kjent at vold og terror er et særegent problem i mange islamistiske miljøer. Vi kan likevel ikke møte en hel samfunnsgruppe med et retorisk spill som skal være med på å minimere deres rettigheter.
Som ung muslim bosatt i Oslo er jeg blitt kontaktet av radikale krefter som ønsker å spille på det eksisterende hatet i samfunnet. Som ung muslim ønsker jeg å møte andre muslimer og fullføre min plikt som troende ved å besøke moskeen. Ofte hører jeg at vår religion blir misforstått og vridd om til å bli en voldelig politisk ideologi. Ofte har jeg havnet i diskusjon med ytterliggående yngre muslimer i disse miljøene. Jeg har prøvd å overbevise dem om at det norske samfunnet ikke hater oss på grunn av vår etnisitet eller religion. Som følge av det blir jeg som regel omtalt som naiv, liberal, hjernevasket og fornorsket.
Jeg har sluttet å dra til moskeen og prøvd å fokusere på meg og mitt eget liv. Hver gang et terrorangrep inntreffer føler jeg på frykten andre mennesker føler til min religion. Det har fått meg til å ta avstand fra min egen religion. Jeg har begynt å unngå å bruke mitt muslimske mellomnavn.
Bildene fra London ga meg inntrykket av at verdiene som ung muslim ikke er forenlig med de vestlige verdiene jeg hver dag prøver å tilpasse meg. Jeg har innsett at jeg også er norsk. Det er jeg stolt av. Måtte kjærligheten og mangfoldet seire over den fremmedfiendtlige og hatefulle retorikken. Vi har alle som ansvar at alle skal føle seg inkludert.