For å sikre god kvalitet i helse- og omsorgstjenesten har regjeringen utarbeidet planen Kompetanseløft 2020. Den inneholder en rekke tiltak for å heve de ansattes kompetanse, og regjeringen har bevilget 1,2 milliarder til planen i 2017.
Redaktør Terje Johannessen i Norsk Elektronisk Legehåndbok og Norsk Helseinformatikk skriver i et innlegg 2. februar at tiltakene i Kompetanseløft 2020 er lite spesifikke og etterspør blant annet at bevilgningene øremerkes.
Vi stiller i dag krav til kommunene ved at tilskuddsmidler er øremerket bestemte fagområder og tiltak. Helse- og omsorgsmyndighetene legger videre stor vekt på kvalitet i anskaffelser av nasjonale opplærings- og undervisningstilbud. Høyskolen BI vant for eksempel anbudet om nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Den er blitt svært populær. Søknadene strømmer inn fra hele landet og over 160 studenter har så langt deltatt. Vi samarbeider også med regionale kompetansemiljøer for å utvikle praksisnære opplæringsprogram for kommunene. Ett eksempel er Demensomsorgens ABC som skal øke kunnskapen om demens hos helsepersonell. Over 22.000 ansatte har gjennomført kurset og over 95 prosent av landets kommuner har vært involvert.
Johannsen er bekymret for at kommuner med vanskelig økonomi ikke får tatt del i kompetansehevingen. Tidligere evalueringer viser det motsatte. Kommuner med lave inntekter har i større grad benyttet mulighetene gjennom tilskuddsordningene. Vi bruker betydelige midler på å øke helsepersonells kompetanse. Jeg er helt enig med Terje Johannsen at vi må være sikre på at disse tiltakene treffer riktig. Kompetanseløft 2020 evalueres derfor av eksterne fagmiljøer. Regjeringen vil følge nøye med på resultatene og gjøre eventuelle justeringer ved behov.