Den siste tiden har det dukket opp en debatt om senere skolestart for gutter. Argumentasjonen bygger på såkalte biologiske forskjeller. Det vises til at særlig mange gutter tidlig faller fra på skolen. Dette er statistikk som ikke lenger bør overraske noen av oss. La oss heller ta en nærmere titt på hverdagen og interessene til disse guttene. Kanskje man der finner noe av forklaringen på problemet, men enda viktigere, hvordan vi skal løse denne utfordringen.
Som pappa til to gutter, hvor den ene snart skal oppleve sin første skoledag, er det et åpenbart perspektiv jeg savner i debatten. Tiden er overmoden for å ta i bruk flere moderne digitale hjelpemidler i den norske skolen. Kombinert med en leken tilnærming. Verktøy som fokuserer på å skape motivasjon hos barna, og tilpasser utfordringene til hver enkelt elev.
Nøkkelen til å vinne barnas interesse er å ta deres digitale verden på alvor. De fleste barn i Norge vokser i dag opp med en helt annen digital forståelse enn for kun få år siden. Barna får tidlig leke med foreldrenes mobiler og nettbrett. Spill er en sentral del av deres hverdag. Til mange foreldres frustrasjon og bekymring.
Vi som jobber med læringsspill har heller latt dette inspirere oss. Kan vi gi barna våre digitale plattformer som kvalitetsmessig er på nivå med de underholdningsproduktene de bruker hver dag har vi kommet langt. Og særlig ser vi at nettopp guttene responderer veldig positivt på dette. Ingen barn er like, men alle barn i 2017 liker en leken tilnærming til vanskelige oppgaver. Som å lære seg alfabetet eller knekke lesekoden.
Det er mye snakk om tidlig innsats. Kunnskapsministeren sier selv at det er viktig å hjelpe barn til å knekke lesekoden mye raskere enn i dag. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men da trenger vi ikke flere utredninger. Eller debatter om kjønnsdeling og ulik skolestart. Vi må tilføre læringshverdagen og lærerne digitale verktøy tilpasset nåtiden.
Mange norske skoler er allerede i gang med dette, på eget initiativ. Med fantastiske lærere som brenner for at ingen barn skal falle fra. Men utviklingen går altfor sent og budsjettene er allerede presset.
Det vi trenger er en samlet politisk innsats for å løfte læringsverktøyene inn i fremtiden. Og så må vi snarest bryte opp forestillingen om at alle seksåringer må være like modne for å kunne lære. Løsningen er mer lekne og moderne tiltak, på barnas premisser!