ALBUM: Bare tittelen på Øivind Elgenes’ nye album («stjålet» fra en såpereklame) gir gode vibrasjoner. Uten at jeg tror han legger bånd på seg, er vokalen også mer temmet og disiplinert på «Feelosophy».
Musikalsk er det feelgood hele veien; halvakustisk, organisk, med innslag av blåsere – iscenesatt og styrt av produsent Kyrre Sætran.
Den røffe stemmen er en drøm. Tekstene, skrevet med Jeff Wasserman, holder sedvanlig høyt nivå, og er mer føling enn filosofi. De har samarbeidet siden Dance With A Stranger-starten og låter som DWAS-kjenningen «Everyone Needs A Friend».
Elg
Elg på det jevne.
Plateselskap
Elgsworld/Cameloso AS
På norsk?
Elg synger engelsk igjen på «Feelosophy». Med flotte «Summer In My Hometown» får han meg til å ønske meg vestover. Likevel klarer jeg ikke å fri meg helt fra tanken om at Elgs hjemby, Kristiansund, kunne vært beskrevet vel så godt på morsmålet.
«Hjernen er alene»
Han har sunget på norsk med stort hell på to tidligere soloalbum, og tekstene blir unektelig nærere. Det ville løftet også dette albumet.
Sterke låter som «Gud – hjælp må hjæm» fra 2010 og «Morrasola» (1997/2010) er min beste forklaring på hvorfor. Hans versjon av «Hjernen er alene» er dessuten det absolutte høydepunktet fra seks sesonger med «Hver gang vi møtes». Den hadde ikke vært like god på engelsk.
Så kanskje det blir på norsk neste gang?