Andre og avgjørende omgang i primærvalget i Sosialistpartiet (PS) i Frankrike skjer søndag, mellom nylig avgåtte statsminister Manuel Valls og hans tidligere undervisningsminister, Benoît Hamon, som fikk sparken for politisk uenighet etter knapt fem måneders tjeneste.
Noen sier de to står for to «uforenelige» venstrekrefter, men da de møttes til siste holmgang i fjernsyn onsdag kveld, opptrådte de høflig som gode partikamerater mot hverandre og brukte fornavn. PS er i krise, med elendig oppslutning, og partiet tåler ikke mer opprivende splid. Den som til slutt stiller opp for PS i første omgang av president-valget i april, kommer trolig ikke engang videre til andre omgang.
Det kan nesten ikke bli verre for det engang så mektige PS. Sist søndag deltok ikke mindre enn sju kandidater i første valgomgang av primærvalget i partiet. Nå gjenstår to med hver sin politiske visjon for å få PS ut av dødvanne.
Benoît Hamon har samfunnslønn som fanesak, «fordi knapphet på arbeid har begynt», som han sa og anslo at ti prosent av arbeidsplassene er truet fra nå og fram til 2025 av automatisering. Samfunnslønn til alle mellom 18 og 25 år vil frigjøre 600 000 arbeidsplasser som i dag er opptatt av studenter.
- Man må ikke bare tenke på hva det koster, men også på hva det vil bidra med, sa Hamon, som også vil korte ned arbeidsuka fra 35 i dag til 32 timer.
- Det dreier seg ikke bare om å drømme, det dreier seg også om å være troverdig, svarte Manuel Valls.
Den tidligere statsministeren kaller seg «kandidaten for lønningsposen», mens han kaller motstanderen for «kandidaten til skatteseddelen». Valls står for «arbeidslinja», mens samfunnslønn er å «godta arbeidsledighet». Han vil ha statsbudsjettet i balanse, få ned statsgjelda og øke produktiviteten i landet.
I ordskiftet om den sekulære republikken og islam står Valls og Hamon på hver si side. Hamon har vært anklaget for å «lefle» med radikale islamister. Han svarer at høyresida forfølger muslimer i navnet til den sekulære staten.
- Jeg er ikke blant dem i vårt land, de som jeg kaller ny-konservative, som tenker at i Republikken er en god muslim en muslim som ikke er muslim, sa Benoit.
Valls snakker om «en politisk kamp» for den sekulære staten «mot presset fra salafistene som vil påtvinge oss deres orden» og en kamp for «frigjøring av kvinnene». Man må skille, sier Hamon, mellom «ei kvinne som er påtvunget slør» og ei «kvinne som fritt har bestemt seg for å bære det islamske hodeplagget» og som «i navnet til loven fra 1905 er fri til å gjøre det». Han henviste til loven om trosfrihet og den sekulære staten.
Spørsmålet om å gjøre cannabis, altså hasjisj og marihuana, lovlig har plaget sosialistene i omtrent femten år. Hamon vil legalisere, mens Valls sier: «Noe må være forbudt i et samfunn.»
Hva slags fransk venstreside er det disse vil gjenoppbygge? De to ble spurt om hvem de politisk står nærmest av Jean-Luc Mélenchon og Emmanuel Macron. Den første av dem stiller opp i president-valget for ytre venstre i valgforbundet Det Ulydige Frankrike, den siste har laget mellompartiet «En Marche!» («På Frammasj!»).
Hamon føler seg nærmere Macron når det gjelder den digitale revolusjonen, men nærmere Mélenchon når det gjelder det grønne skiftet. Ellers la han til:
- Jeg står på venstresida og Jean-Luc Mélenchon står på venstresida. Emmanuel Macron sier han verken er fra høyre eller fra venstre. Venstresida begynner med de som sier de står på venstresida.
På samme spørsmål kom Valls med et både vennlig og stikkende svar:
- Jeg hører med blant de framskrittsvennlige fra Benoît Hamon til Emmanuel Macron.
Med dette forsøker Manuel Valls å samle Sosialistpartiet, men samtidig fiske etter de velgerne i midten som blir helt avgjørende for å nå så langt som til andre valgomgang i president-valget. Men først må han vinne i eget parti. I første valgomgang tapte Valls med 31 mot Hamon med 36 prosent av stemmene.
Valls har forsøkt å bruke erfaring som statsminister til å tegne et bilde av seg som en egnet president. Han støttespillere har tegnet et bilde av Hamon som for uansvarlig og for uerfaren til å passe inn i Élysée-palasset og til å møte utenlandske statsledere.
En journalist fant onsdagskvelden på å spørre dem om de kan snakke flytende engelsk, etter oppfordring fra en seer: «Do you speak English?» Det vakte latter. Det er et uvanlig spørsmål i Frankrike. Også de presidentene, statsministrene og statsrådene som snakker anglosaksisk flytende, holder seg til fransk ved alle offentlige anledninger; noe annet ville være upassende.
- Yes, fluently. Det vil si: Ja, jeg snakker flytende engelsk, svarte Hamon.
- My English is very bad. But I speak very well Spanish, svarte Valls på engelsk uten å oversette til fransk.
Manuel Valls er født i Spania og har både katalansk og kastiljansk som morsmål. Han snakker bretonsk også, kunne han betro seg til seerne.