Akkurat nå mobiliserer urfolk og amerikanske militære veteraner mot oljerørledningen Dakota Access. Oljerøret skal trekkes gjennom store deler av USA, med betydelige fare for at oljesøl kan ødelegge drikkevann i urfolksområder.
Dersom rørledningen blir ferdig, skal den transportere rundt 470.000 fat med råolje hver dag. Det er på størrelse med en tredjedel av hele Norges daglige oljeproduksjon. President Obama stoppet prosjektet like før jul, men president Donald Trump valgte å omgjøre Obamas beslutning – og vedtok like etter han kom til makten at oljerøret likevel skulle bygges.
Vis mer
«Energy Transfer», som er selskapet som står bak oljeledningen, har ei liste med oljesøl i USA som er langt som et vondt år. At urfolk er redde og bekymrede er derfor lett å forstå.
Midt oppi dette står Norges største bank. De har til nå gjort flere kløktige PR-grep for å unngå kritikken som har kommet. Først solgte de sine aksjer for 26 millioner kroner 17. november i fjor. Dette ble mottatt med jubelrop i sosiale medier, og folk over hele kloden tolket det som en stor seier. Overalt var overskriften «DNB selger seg ut av Dakota Access».
Det DNB unnlot å informere om, var lånet de fortsatt hadde til prosjektet, på vel 4,5 milliarder kroner. Slik fikk de en pen PR-gevinst, og satt musestille og så hele verden skryte av bankens sosiale ansvarlighet.
Men PR-strategien stoppet ikke med det. I januar ble lånet til oljerøret refinansiert. Den offisielle versjonen fra DNB var at de beholdt sitt lån, på samme størrelse som tidligere.
Sannheten er en annen. Mens DNB kunne valgt å si opp lånet, overlot de det til bankens kredittavdeling. Nå videreformidler banken lånet til sine rike kunder.
På denne måten øker banken sin økonomiske involvering med oljerøret og klarer til alt overmål å tjene penger på prosjektet. Det gjør de gjennom gebyrer og rådgivingstjenester som de velstående kundene må betale til dem.
Kjære DNB, stopp villedningen av det norske og internasjonale publikummet. Trekk dere helt ut av Dakota Access før det nå igjen eksploderer i USA, og vis en hel finansverden at dere tar ansvar.