bilindustrien

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): I fjor vår mistet Mahad Abib Mahamud (30) statsborgerskapet sitt etter 17 år i Norge.

Årsaken er at UDI og UNE mener at han ikke egentlig kommer fra Somalia, slik han flere ganger har oppgitt overfor norske myndigheter.

De mener han kommer fra nabolandet Djibouti, og har minst 13 forskjellige opplysninger som gjør at de mistenker det.

LES OGSÅ: 13 punkter staten og Mahad krangler om (krever innlogging)

Ett av statens beviser er et intervju de har gjort med Mahads foreldre i 2002. Det har UNE og UDI nå børstet støvet av, femten år etter.

Mahad stiller spørsmål ved om intervjuene kan tolkes slik utlendingsmyndighetene gjør det.

- Det min far sier i intervjuet henger ikke sammen, og det er selvmotsigelser hele veien. Det viser bare hvor syk han var.

Han har gitt Dagbladet innsyn i intervjuet UDI gjorde med hans foreldre.

Abdulkadir, Abdikadir og Mahad
Der går det fram at faren i intervjuet refererer til sønnen i Norge med tre forskjellige navn – både Abdulkadir og Abdikadir nevnes på ulike steder i papirene til norske myndigheter, i tillegg til Mahad.

MERK: Utdragene fra intervjuene som brukes i saken er referert nøyaktig som det står i dokumentet, tegnsetting inkludert. Intervjuene kan sees i sin helhet nederst i saken. Opplysninger om foreldre og søskens navn, samt fødselsdato, er sladdet av hensyn til familien.

«Referanse i Norge: Navn/f.dato: Abdulkadir Abdi Mohamed. Det medfølgende barnet er født i 1987, og det medfølgende barnet er 4 år eldre enn han som er i Norge.

Din sønn sa i Norge at han var født i 1986?

Søker sier at det er en sønn mellom det medfølgende barnet og referansen. Søker sier at han noen ganger blir kalt Abdi.

Referansen i Norge sier han heter Mahad?

Søker sier det er galt at han heter Abdikadir, han heter Mahad.»

- Enormt problem for rettssikkerheten

Elise Nygård, Mahads advokat, sier det eneste som gjør at intervjuet gir mening, er at faren misforstår og tror intervjueren spør om Mahads storebror, som heter Abdulquader.

Da stemmer dessuten alderen faren oppgir for sønnen i Norge, overens med alderen Mahad har oppgitt til norske myndigheter.

Hun mener mistanken styrkes av at faren senere i samme intervju forklarer at sønnen Abdulkadir (UDI-intervjuers skrivemåte, journ. anm.) bor i Etiopias hovedstad nå.

- Jeg tror det er flere foreldre som av og til sier feil navn på barna sine, bemerker advokaten.

«Abdulkadir og X bor sammen med dere?

De bor nå i Addis Abeba, i Bole.

Hvor lenge har dere bodd der?

De har bodd her i en måned. De kom fram Djibouti.

Søker har bodd der fra han var ung til han fikk sitt grå hår. Søker lærte fransk i Djibouti.»

- Vi mener at starten av intervjuet bare kan forstås som at faren snakker om hans bror. Ellers gir det ikke mening.

Hun er kritisk til at intervjuet trekkes fram nå, så lenge etter at Mahads far er død og ikke kan forklare hva han mente. Og påpeker at Mahads foreldre ikke har signert på intervjuene – og derfor ikke virker å ha fått lese gjennom intervjuet etterpå for å luke ut eventuelle feil.

- Det er et enormt problem for rettssikkerheten dersom intervjuer med store svakheter vektlegges i utlendingsmyndighetenes favør, sier Nygård til Dagbladet.

Ingen oppfølgingsspørsmål

Navneforvirringen er bare ett av ankepunktene. I intervjuet oppgir også Mahads far å ha bodd i tre forskjellige land.

I sin søknad om familiegjenforening opplyser han at han er født i Somalia – men i intervjuet med UDI sier han plutselig at han er født i Etiopia, uten at det genererer noen oppfølgingsspørsmål fra UDIs intervjuer.

Deretter opplyses det både at han har bodd lenge i Somalias hovedstad Mogadishu, før faren opplyser at han har bodd i Djibouti «fra han var ung til han fikk sitt grå hår».

Ikke noe sted går det fram at UDI-intervjueren spør om en oppklarende kommentar på når Mahads far skal ha bodd i de forskjellige landene.

Nygård mener intervjuene brukes for noe de ikke er.

- Intervjuene med Mahads familiemedlemmer ble gjennomført for å vurdere om vilkårene for familieinnvandring var oppfylt. Denne type intervjuer har normalt ikke som formål å danne grunnlag for en identitetsvurderingen av familiemedlemmet som befinner seg i Norge, i dette tilfellet Mahad. Det har kanskje aldri slått rapportskriveren at rapportene skulle børstes støv av og brukes til noe annet så lenge etter, sier Nygård.

Kognitivt svekket

Mahad har hele tiden hevdet at hans far var kognitivt svekket etter et slag, og at vitnemålet ikke er pålitelig, noe hans mor også sier i UDI-intervjuet fra 2002.

«Min mann er ikke normal, han vet ikke hva han sier. Noen ganger ler han som et barn», fortalte moren da.

UNEs betviler ikke at Mahads far hadde slag, men mener det ikke er noe i farens intervju som indikerer at han var forvirret.

Mahad og hans advokater uenige
Mahad og advokatene reagerer også på måten UDI bruker intervjuet de gjorde med moren til Mahad i 2002.

Hun kaller gjennomgående sønnen for Mahad i intervjuet, men helt til slutt står det plutselig «Abdukadir har ikke sendt penger».

Intervjueren veksler mellom å skrive i jeg-form og tredjeperson i intervjuet, men utlendingmyndighetene konkluderer likevel med at det er et sitat fra moren.

Mens Mahads advokat mener det kan være en enkel forsnakkelse, bruker utlendingsmyndighetene intervjuet som bevis for at Mahads mor endrer forklaring om sønnens navn.

I vedtaket hvor UDI fratar Mahad statsborgerskapet bemerker de at «moren også omtaler Mahad som Abdulkadir på slutten av intervjuet hvor hun sier at ‘Abdulkadir har ikke sendt penger’»

«Vi viser til at moren og faren omtaler ham som Abdulkadir Abdi Mohamed i søknaden om familiegjenforening fra foreldrene i november 2002.», skriver UNE i en senere versjon av vedtaket.

- Vi forklarer i retten

Dagbladet har sendt en detaljert e-post til UNE med spørsmål om intervjuet som er benyttet.

- Vi finner det ikke riktig å gå inn i de enkelte detaljene nå i forkant av rettssaken. I retten vil det bli lagt fram mye dokumentasjon som samlet skal vise hvorfor politiet, UDI og UNE har kommet til at han er fra Djibouti. I dokumentasjonen inngår blant annet forklaringer fra ham selv og andre, språkkunnskaper, pengeoverføringer, funn på mobiltelefon og internett, personlig nettverk og kontakter, reisevirksomhet og andre ting som viser at han er fra Djibouti, sier seksjonssjef Georg Magne Rønnevig, til Dagbladet, og legger til:

- Da han kom til Norge som barn, forklarte han at han var fra Somalia. Dette sto han fast ved da han som voksen søkte statsborgerskap, og han gjentar det i medieuttalelser nå. Vi får da forklare i retten hvorfor dette ikke er troverdig, fordi så mange ting samlet viser at han er fra Djibouti.